 |
Innsjøtyper-klassifisering |  |
Tabell 1.
Innsjøtyper i ferskvann med de viktigste klassifiseringskriteriene (Kilde:
Økland og Økland 1998).
|
Innsjøtype |
Produksjon og
vannkjemi |
Planter og
dyr |
Form og
størrelse |
|
Oligotrof innsjø |
Lite total nitrogen (< 400
mg/l) og total fosfor (< 15
mg/l). Siktedyp > 4.
Oksygenrik i alle vannlag |
Makrovegetasjonen er fattig kvalitativt
og kvantitativt, og. lav planktonbiomasse. I vann med fisk er ørret,
røye og sik vanlige arter. |
Dype og store lavlandsjøer (dyp > 10
m og areal > 30 -50 ha) eller fjellvann (alle dyp og
størrelser). |
|
Eutrof innsjø * |
Mye total nitrogen (> 600
mg/l) og total
fosfor (> 25 mg/l). Siketdyp 1-2,5 m. Lite oksygen i dyper
lag (profundalsonen) under stagnasjonsperioder (vinter og
sommer). |
Rikt utformet makrovegetasjon.
Planktonet har stor sommerbiomasse og vannblomst forekommer ofte.
Fiskearter som gjedde, abbor og karpefisk. |
Ofte grunne og middels til små innsjøer
(dyp < 10 m og areal < 20-50 ha) . Littoralsonen relativt stor
i forhold til totalt areal. |
|
Myrvannsjø |
Høyt innhold av humus (> 50 mg Pt/l).
Ofte lav pH (< 6) og lite oksygen under stagnasjonsperioder. Brun
vannfarge. |
Ofte fattig makrovegetasjon, men mye
torvmoser. Barskog og myr i neddslagsfeltet. |
Ofte små innsjøer (< 20-30
ha). |
|
Kalksjø
|
Mye kalsium (> 20 mg Ca/l ).
Blå-grønn farge. Næringsfattige. |
Relativt lav produksjon. Kransalger og
mye skallbærende bløtdyr. |
Ofte små innsjøer (< 10
ha). |
|
Bresjø |
Mye slam fra isbreer. Lav
vanntemperatur. Kan være middels næringsrike. Blå-grønn til grå
farge. |
Relativt stor biologisk produksjon i
innsjøer som ikke er for brepåvirket. Lite
makrovegetasjon. |
Alle størrelser og dyp. Ofte deltaområde
i innløpsosen. |
* Mesotrofe innsjøer (middels
næringsrike) er her ikke skilt ut som en egen type.
| 
