|  |
Elv og vassdrag er en evig fornybar kraftkilde på linje med sol og vind. På vannet har man fraktet folk, korn og annen mat, brynestein, tømmer og malm. Vassdraget har også stor betydning for historisk uvikling av Nome - som en industrikommune. Sagbruk - en tidlig og viktig ressurs for Ulefoss samfunnet På vannet fraktet man tømmer. Vassdraget ble allerede fra vikingetiden knyttet til transportåre for brynesteinsindustrien i Eidsborg. Vassdraget ga også skogene i indre Telemark verdi som salgsvare da tømmer begynte å bli mangelvare på kontinentet. Først som transportåre for mastetrær og håndskårne bjelker. Senere også som energikilde for sagbrukene. Disse var i omlag 430 år - en viktig del av Ulefoss industrien. I litt over 100 år (fra 1558) var sagbrukene stedets eneste industrivirksomhet. Fossen var grunnlaget for at det oppsto et industrisamfunn i Holla. Energien var et avgjørende moment for hvor sager og jernverk ble plassert. Tilgang på tømmer og malm var en annen viktig lokaliseringsfaktor. Kraftressursen fra Ulefossen ble brukt til å drive oppgangssager, høvlerier, masovner, kupolovner, hammersmier, verksteder, møller og tresliperi. Ulefoss var det eneste sted i Telemarksvassdraget som kunne konkurrere med Skien som trelastsentrum på 1600 - 1700 tallet. Totalt ble det bygget opp fire Ulefoss sager på elvas nordside. Disse hadde større produksjon enn alle Skienssagene tilsammen. Gruvedrift og jernværk Bakgrunn for start av gruver og jernverk i Nome var Fredrik III`s forberedelse til revansjekrig etter freden i Brømsebro. Denne ble påtvunget Danmark/Norge i 1645. Det ble lett etter mineraler over hele landet. På Fen ble det funnet rødjernstein. Dermed startet utviklingen mot Ulefos Jernværk med fossen som energikilde.Denne virksomheten viste seg å være svært levedyktig der den kombinerte råvarer fra berget på Fen med drivkraft fra fossen. Les mer. Tresliperi God tilgang på tømmer og drivkraft skaffet i siste halvdel av 1800 - tallet bygda en ny industrigrein - tresliperiene. I 1881 bygde Niels Aall sitt første tresliperi. Som en følge av endringer i papirindustriens struktur var det i 1972 ikke lengre plass for små salgssliperier og driften ble ulønnsom. Telemarkskanalen Bandak/Norsjø kanalen ble til i en spennende tid full av utvikling både i distriktet og i landet. Kanalen var en vesentlig faktor for å bidra til start av ny industri. For den gamle industrien på Ulefoss; sager, høvlerier, jernverk/støperi, og gruver åpnet kanalen veien ut i verden for produkter fra et lite sted inne i landet. Les mer.
|
