Miljøstatus i Nome

Miljøstatus i Norge  Miljøstatus i Telemark

Zooplankton

Plankton er organismer som lever i de frie vannmasser og som har så liten horisontal egenbevegelse at fordelingen stort sett bestemmes av strømninger i vannet. Zooplankton tilhører dyreriket og lever heterotroft, dvs at de må ha tilførsel av organisk stoff for å leve. Fytoplankton (alger) har klorofyll og er i hovedsak autotrofe, dvs at de lever av lys ved fotosyntese. 

Tre hovedgrupper dominerer i zooplanktonet: Hjuldyr (Rotatoria), Vannlopper (Cladocera) og hoppekreps (Copepoda). Zooplankton spises av fisk og invertebrater (som bla krepsdyret Mysis relicta, svevemygglarver, billelarver og rovvannlopper (eks. Leptodora kindti). I en innsjø er det gjerne få arter tilstede samtidig i de øvre frie vannmassene utenom littoralsonen. Ofte består samfunnet av 1-3 arter hoppekreps, 3-5 arter vannlopper og minst 2-4 arter hjuldyr.

Hjuldyr (Rotatoria)
Det finnes både bunnlevende og planktoniske arter av bunndyr. Hjuldyret Keratella cochlearis er verdens mest utbredte flercellede dyr. De fleste hjuldyr er mikrofiltratorer som skaffer seg mat ved hjelp av hjulorganet, som siler ut små alger, bakterier og detrituspartikler (organisk materiale som brytes ned) fra vannet.

Mer om hjuldyr

Vannlopper (Cladocera)
Blant vannloppene finnes både pelagiske arter, dvs de som lever planktonisk i vannmassene og de littorale, dvs de mer bunnlevende. De fleste vannlopper er sommerarter som overvintrer på bunnen i form av hvileegg. De fleste planktoniske vannlopper er makrofiltratorer som lever av alger, bakterier og detrituspartikler i vannet. Partiklene er vanligvis større enn de hjuldyrene spiser.

Mer om vannlopper

Hoppekreps (Copepoda)
Planktonformene av hoppekreps inndeles i gruppene Cyclopoidea (som har korte første antennepar, under halvparten av kroppens lengde) og Calanoidea ( der første antennepar er lengre enn halvparten av kroppens lengde). Utviklingen fra egg til voksen  omfatter en rekke larvestadier  og tiden det tar varierer sterkt fra art til art, fra en uke til flere år. De calanoide artene er makrofiltratorer og beiter på samme algestørrelse som vannloppene. Cyclopoide copepoder er gripere som aktivt griper fatt i maten, vesentlig smådyr.

Mer om hoppekreps

Andre grupper som kan finnes blant zooplanktonet: Svevemygglarver (Chaoborus spp.), encellede dyr som soldyr (Heliozoa) og flimmerdyr (ciliater).

Kilde: J. Økland og K.A. Økland, Vann og vassdrag 2. Vett og viten 1996. 

 


 


Hjuldyr. Keratella sp.
Foto: Astrid Saugestad, HiB


 


Vannloppe (Daphnia sp)

Se hvordan hjertet til en vannloppe banker:
Kilde: BioMEDIA ASSOCIATES




Hoppekreps . Calanoidea.
Foto: Astrid Saugestad, HiB