Miljøstatus i Nome

Miljøstatus i Norge  Miljøstatus i Telemark

Håtveittjern - en sjelden naturtype

Håtveittjern ligger ca. 1.5 km sør for Fen, mellom Høgkollen og Håtveitåsen. Bare 250 m mot øst ligger Damtjern. Overflatearealet er 260 daa og strandlinja er 900 m rundt tjernet. Tjernet som er 17 m dypt, ligger 201 m o.h.

 
Foto: Gulstarr er en kalkkrevende plante som fins ved Håtveittjern.

Meromiktisk tjern
Sammen med Damtjern ved Vibeto og Damtjern ved Tvara , er Håtveittjern ett av de eneste vannene i kommunen som er av typen meromiktisk. Denne vanntypen er svært sjelden i Norge. Vanligvis sirkulerer og blander vann i et tjern seg i løpet av året pga. vind og temperaturforskjeller gjennom årstidene.  I meromiktiske vann skjer dette ikke, slik at bunnvannet aldri blander seg med vannet over.  Dette skyldes spesielt høyt saltinnhold i bunnvannet som igjen vanligvis har sin årsak i geologien i området, i dette tilfelle Fensfeltet. Dermed oppstår det helt spesielle kjemiske og fysiske forhold i dette bunnvannet.   Og i meromiktiske vann finnes alltid spesielle dyr, planter eller innsekter.

Studieområde for Høgskolen i Bø
Fordi tjernet er så spesielt, er området blitt brukt som studieområde for feltkurs for studenter og vært tema for en hovedoppgave ved Høgskolen i Bø. Derfor har vi ganske mye kunnskap om naturforhold i dette tjernet.

Mye kalk gir høy pH
Håtveittjern er et kalkrikt tjern innenfor det geologiske Fensfeltet. PH-verdien ligger mellom 6.4 og 7.2, høyest i overflaten.  Fordi tjernet både ligger over marin grense (angir høyeste nivå havet stod etter istiden) og heller ikke er påvirket at avrenning og gjødsling fra jordbruket, er dette et av meget få vann i kommunen som har et naturlig høyt næringsinnhold. Forklaringen på dette er den rike berggrunnen i området knyttet til Fensfeltet.

Flora
Vegetasjonen i området er ikke særlig spesiell. Den eneste arten som indikerer en viss kalkpåvirkning, er gulstarr. Kjevlestarr ble funnet så langt tilbake som i 1949, men denne ble ikke gjenfunnet i 2002. Våtmarksarter som elvesnelle, trådstarr, skjoldbærer, myrhatt, bukkeblad, gulldusk, vanlig tjønnaks, mannasøtgras og grastjønnaks er alle registrert.


Mannasøtgras.

Mange arter småkryp
39 arter fytoplankton, 18 arter zooplankton og 37 arter av bunndyr er registrert. Bunndyrene fordeler seg på følgende grupper: 4 arter snegler (vanlig damsnegl, lav toppluesnegl, lys skivesnegl og vanlig skivesneg), 1 art fåbørstemark, 1 art igle (hundeigle), 1art midd, 3 arter døgnfluer, 4 arter vannymfer, 2 arter libeller, 1 art steinflue, 5 arter biller, 2 arter vårfluer, 7 arter tovinger (fjærmygg, umygg, sviknott, stikkemygg, svevemygg, klegg og stankelbein).

Liten salamander er observert av studenter flere år, i tillegg til de vanlige artene frosk og padde.

Fisk
Abbor er den vanligste fisken. Gj.snittsvekten var 80 gram i 1999 som er noe bedre enn i nabotjernet Damtjern. Dessuten ble en "rugg" på hele 940 gram tatt ved prøvefisket i 1999. Også trepigget stingsild og nipigget stingsild er registrert i tjernet. Ål er tidligere registrert, men status i dag er ukjent.

Trusler
For å bevare denne sjeldne og interessante naturtypen, er det viktig å hindre inngrep i og langs tjernet. Det kan for eksempel være skogsvegbygging eller utfylling i tjernet. Dessuten er det avgjørende at skogen blir stående intakt i kantsonen rundt tjernet, slik at vannet er beskyttet mot vind som er drivkraften i innsjøers sirkulasjon. Damtjern er jo spesielt nettopp fordi vannet ikke sirkulerer som andre vann gjennom året.