 |
Håtveittjern - en sjelden naturtype |  |
Håtveittjern ligger ca. 1.5
km sør for Fen, mellom Høgkollen og Håtveitåsen. Bare 250 m
mot øst ligger Damtjern. Overflatearealet er 260 daa og strandlinja er
900 m rundt tjernet. Tjernet som er 17 m dypt, ligger 201 m o.h.
Foto: Gulstarr er en kalkkrevende plante
som fins ved Håtveittjern.
Meromiktisk
tjern
Sammen med Damtjern ved Vibeto og Damtjern ved
Tvara , er Håtveittjern ett av de eneste vannene i kommunen som er
av typen meromiktisk. Denne vanntypen er svært sjelden i
Norge. Vanligvis sirkulerer og blander vann i et
tjern seg i løpet av året pga. vind og temperaturforskjeller gjennom
årstidene. I meromiktiske vann skjer dette ikke, slik at bunnvannet
aldri blander seg med vannet over. Dette skyldes spesielt høyt
saltinnhold i bunnvannet som igjen vanligvis har sin årsak i geologien i
området, i dette tilfelle Fensfeltet. Dermed oppstår det helt spesielle kjemiske og fysiske
forhold i dette bunnvannet. Og i
meromiktiske vann finnes alltid spesielle dyr, planter eller
innsekter.
Studieområde for Høgskolen i
Bø
Fordi tjernet er så spesielt, er området
blitt brukt som studieområde for feltkurs for studenter og vært tema for
en hovedoppgave ved Høgskolen i Bø. Derfor har vi ganske mye kunnskap om
naturforhold i dette tjernet.
Mye kalk gir høy
pH
Håtveittjern er et kalkrikt tjern innenfor det
geologiske Fensfeltet.
PH-verdien ligger mellom
6.4 og 7.2, høyest i
overflaten. Fordi tjernet både ligger over marin grense (angir høyeste nivå havet
stod etter istiden) og
heller ikke er påvirket at avrenning og gjødsling fra jordbruket, er dette
et av meget få vann i kommunen som har et naturlig høyt næringsinnhold.
Forklaringen på dette er den rike berggrunnen i området knyttet til
Fensfeltet.
Flora
Vegetasjonen i området er ikke særlig
spesiell. Den eneste arten som indikerer en viss kalkpåvirkning, er gulstarr.
Kjevlestarr ble funnet så langt tilbake som i 1949, men denne ble ikke
gjenfunnet i 2002. Våtmarksarter som elvesnelle,
trådstarr, skjoldbærer,
myrhatt,
bukkeblad,
gulldusk,
vanlig
tjønnaks, mannasøtgras og grastjønnaks er
alle registrert.
Mannasøtgras.
Mange arter
småkryp
39 arter fytoplankton, 18 arter
zooplankton og 37 arter av bunndyr er registrert. Bunndyrene fordeler seg
på følgende grupper: 4 arter snegler (vanlig damsnegl, lav toppluesnegl,
lys skivesnegl og vanlig skivesneg), 1 art fåbørstemark, 1 art igle
(hundeigle), 1art midd, 3 arter døgnfluer, 4 arter vannymfer, 2 arter
libeller, 1 art steinflue, 5 arter biller, 2 arter vårfluer, 7 arter
tovinger (fjærmygg, umygg, sviknott, stikkemygg, svevemygg, klegg og
stankelbein).
Liten
salamander er observert av studenter flere år, i tillegg til de
vanlige artene frosk og padde.
Fisk
Abbor
er den vanligste fisken. Gj.snittsvekten var 80 gram i 1999 som er noe
bedre enn i nabotjernet Damtjern. Dessuten ble en "rugg" på hele 940 gram
tatt ved prøvefisket i 1999. Også trepigget
stingsild og nipigget
stingsild er registrert i tjernet. Ål
er tidligere registrert, men status i dag er ukjent.
Trusler
For å bevare denne sjeldne og interessante
naturtypen, er det viktig å hindre inngrep i og langs tjernet. Det kan for
eksempel være skogsvegbygging eller utfylling i tjernet. Dessuten er det
avgjørende at skogen blir stående intakt i kantsonen rundt tjernet, slik
at vannet er beskyttet mot vind som er drivkraften i innsjøers
sirkulasjon. Damtjern er jo spesielt nettopp fordi vannet ikke sirkulerer
som andre vann gjennom året.
| 
