|  |
Nome er en av de største jordbrukskommunene i Telemark. De fleste bøndene driver eiendommene sine i kombinasjon med andre yrker. Færre aktive bønder driver mer og mer areal.
Veldrevet gårdsbruk på Omnes Foto: Guy Fehn I 1992 gjorde Telemarksforskning en undersøkelse om landbrukets plass i bygde-Norge. Nome var en av de kommuner som ble undersøkt. Undersøkelsen viste at landbruket var en av de største arbeidsplassene i kommunen med 144 årsverk i jordbruket og 39 årsverk i skogbruket. I tillegg utgjorde avledede næringer hele 117 årsverk. Les mer. Punktutslipp - møkkaspredning gir avrenning og overgjødsling. Fra midten av 1980-åra og fram til i dag har det vært et sterkt og økende fokus på forurensing fra landbruket. En rekke lover og forskrifter begrenser og regulerer utslipp fra gårdsbruk. Når det gjelder punktutslipp så tenkes det i særlig grad på utslipp fra fôrsilo og gjødsellager. Les mer. Rundballeplast Alle har vel lagt merke til de store, runde, svarte eller hvite plast-pakkene som står på rekke og rad i jordkanten utover sommeren og høsten. Dette er gras eller halm som pakkes i plast - og som skal brukes som husdyrfôr fram til neste beitesesong. "Traktor-egg" - har noen så treffende kalt rundballene. En av ulempene med rundballene er innpakningsplasten! Nå er det heldigvis ganske gode rutiner på oppsamling av plast - og her i Nome kan plasten leveres i ferdige bunter på Stormo søppelplass. Sprøyting - ugress og skadedyrbekjempelse Moderne konvensjonelt jordbruk har alltid vært mer eller mindre avhengig av midler som kan bekjempe ugress- og skadedyr. Dels er dette mekaniske midler (for eksempel skålharv) - dels er det sprøytemidler. Økt miljøbevissthet har ført til et langt sterkere fokus på sprøytemidlenes nedbrytningstid og negative effekt på omgivelsene. Les mer . Maskinbruk (olje, væsker, kasserte redskap/kjøretøy, terrengskader og støy) Bruk av tekniske hjelpemidler og maskiner er i dag en selvfølge og forutsetning for mange arbeidsoperasjoner i samfunnet vårt.
Foto: Mangelfull opprydding gir et uheldig landskapsbilde. I landbruksnæringen er det fremdeles mye fysisk arbeid og mange tunge løft. Rasjonalisering av arbeidsoppgaver, større og mer effektiv produksjon og større konkurranse om kundene begrunner ofte maskininvesteringer. De miljømessige konsekvensene er neppe større enn i andre bransjer som bruker maskiner og transportredskap, men muligens noe mer synlige. Les mer. Bakkeplanering/leirtak - sår i landskapet - men gir også mulighet for industri I Norge er det i dag kun ett teglverk. Dette ligger i Nome kommune! Tegl er et meget bra byggemateriale, men produksjonen er krevende. Hovedbestanddelen i teglsteinen er leire som kommer fra leiruttak rundt om i kommunen. Les mer. Sykdom og smitte Den type landbruk som vi har i kommunen gir oss fordeler i forhold til sykdom og smitte. Norge har statistisk sett svært lite problem med farlige dyresykdommer sammenlignet med andre land. Dette er det mange årsaker til. Norge har geografi og klima som er gunstig i forhold til smitte-spredning. Besetningene er relativt små og få og ligger ofte ikke tett. I Norge er det gode tradisjoner/rutiner knyttet til hygiene. Ikke minst har vi regelverk og kontrollsystemer som skal sikre at maten som leveres fra produsentene har høy kvalitet. Økt import har imidlertid også ført til flere tilfeller av blant annet salmonellasmitte. Frakt av dyremateriale over store avstander øker også faren for smittespredning. Landbrukskontoret har ikke registrert alvorlige smittsomme dyresykdommer i Nome. Dyrehold og dyreetikk I Nome er det små driftsenheter og relativt få dyrebesetninger. Det er vanlig å ha storfe og sau på beite sommerstid. Beiting er positivt for dyras helse og trivsel og samtidig et fint innslag i kulturlandskapet. Beitedyra holder kratt og annen vegetasjon nede - og landskapet blir åpnere. I Nome er det mye areal som egner seg best til slik bruk og utfordringen er faktisk at det er for få beitedyr. Det er imidlertid svært positivt at gamle beiter nå flere steder blir satt i stand. Et godt eksempel fra Nome er Flåbygd, der betydelige arealer med gammel beitemark er ryddet og brukes som beiter i sommerhalvåret. Landbruket har flere roller a) leverandør av råstoff (mat og prispolitikk) Landbruket er naturlig nok en betydelig og viktig råstoffleverandør til innenlandsmarkedet. Selvforsyningsgraden av matvarer i Norge har gått nedover over tid, parallelt med at folks forbruksmønster har forandret seg. Les mer. b) landbruk som undervisningsområde Landbrukets ressurser brukes også som basis for undervisning, omsorgstjenester og utradisjonell næringsdrift. Les mer. Miljøplan for landbruket Nylig kom det krav om miljøplaner for landbruket. En miljøplan er et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon av miljøtiltak knyttet til jordbruksdrifta. Miljøplanen skal være et hjelpemiddel for den enkelte gårdbruker til å planlegge og å gjennomføre miljøtiltak på gården. For å gjøre det enklere å gjennomføre planen skal den utarbeides i to trinn. Trinn 1 gjelder for alle som mottar produksjonstilskudd og vil være en forutsetning for å motta tilskudd. Trinn 2 gjelder for gårdbrukere som ønsker å gjennomføre særlige miljøtiltak. Trinn 1: Trinn en består av en sjekkliste som tar for seg kritiske punkt i drifta, slik som blant annet avfallshåndtering, bruk av plantevernmidler, utslipp fra gjødsellager, ivaretakelse av kulturminner og biologisk mangfold. Sjekklista bygger på miljøkrav som allerede stilles til vanlig jordbruksdrift. Dersom en finner mangler ved drifta, skal det utarbeides en plan for nødvendige tiltak. Det er viktig at tiltakene blir satt inn der utfordringene er størst. Gjødslingsplan og sprøytejournal skal også inngå i miljøplanen. Dette er dokumenter som mange allerede har på plass. Et kart der alle miljøverdier og -utfordringer merkes av. Sjekklisten skal følges opp og oppdateres årlig, mens kartet vil være flerårig, og trenger bare å oppdateres dersom det har skjedd endringer Trinn 2: Miljøplanens trinn 2 gjelder for de gårdbrukerne som skal gjennomføre særlige miljøtiltak. Hvis gårdbrukeren for eksempel ønsker å sette i stand et steingjerde eller gammel bygning på eiendommen sin, skal det utarbeides mål og en konkret plan for arbeidet. En slik plan skal foreligge for at det skal kunne søkes tilskudd til tiltaket. Dokumentasjonen som følger av miljøplanen skal ikke sendes inn til landbruksmyndighetene, men oppbevares på gårdsbruket. Planen kan være gjenstand for revisjon og kontroll. Hvilke effekter manglende eller mangelfull miljøplan får for den enkelte produsent blir bestemt ved jordbruksoppgjøret 2003, men vil først gjelde fra 2005. På hjemmesidene til Statens landbruksforvaltning kan du lese mer om miljøplan for landbruket.
|
|
