Miljøstatus i Nome

Radon - et alvorlig helseproblem

Hva er radon?
Naturlig radioaktive stoffer finnes overalt. Ett av disse er uran, som finnes i varierende mengder i all berggrunn og jordsmonn. Når uran spaltes/brytes ned, dannes flere nye radioaktive stoffer, deriblant den radioaktive gassen radon. Når radon igjen brytes ned, dannes det nye radioaktive stoffer som vi kaller radondøtre. Radon og flere av radondøtrene avgir stråling.

Norge spesielt utsatt
Norge er et av de landene i verden som har de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluften. Ca. 10 % av den norske boligmassen har en radonkonsentrasjon over 200 Bq/m³ , et nivå som utløser krav om tiltak. I de aller fleste tilfeller er byggegrunnen hovedkilden til forhøyde radonverdier.

Hvorfor er den farlig?
Hovedproblemet med radon er at den forekommer i gassform. Radon har svake kjemiske egenskapet og kan lett unnslippe faste stoffer og komme ut i luften. Fordi den både er luktfri og usynlig, puster vi den inn uten å være klar over det. Radonpartiklene avleires i lungene og det kan føre til utvikling av lungekreft.

Radon-døtre
Ved kjernespaltning av radon dannes det andre radioaktive stoffer som polonium, bly og vismut. Disse såkalte "radon-døtrene" dannes kontinuerlig i luft, når radon er til stede. Det er alfa-strålene fra disse som gir det meste av dosene til lungene ved innånding. Beskyttelseslaget i utenpå huden er normalt nok til å stoppe alfa-strålingen, og det er bare ved innånding som fører radongassen inn i luftvegssystemet og ned i lunger, at man får doser til kroppen som gjør skade.

Størst stråledose fra radon
Stråledosene fra radon er større enn dosene fra all annen naturlig og menneskeskapt ioniserende stråling. Les mer.
Det er anslått at radon i innemiljøet er årsak til mellom hundre og tre hundre tilfeller av lungekreft i den norske befolkning årlig. WHO har konkludert med at radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft, og at det bare er røyking som representerer en større lungekreftrisiko. Det sier da seg selv av en kombinasjon av aktiv røyking og et radonutsatt innemiljø i boligen øker risikoen for lungekreft betydelig.

Byggegrunn og byggematerialer
I de aller fleste tilfeller er byggegrunnen hovedkilden til forhøyede radonkonsentrasjoner i inneluften. Betong og andre steinbaserte materialer vil kunne bidra til radonnivået i inneluften, men er vanligvis av mindre betydning. Vann fra borede brønner vil i enkelte tilfeller kunne gi et betydelig bidrag til radonnivået i inneluften.

Hvordan kommer radongasssen inn i hus?
Radon er en gass som har liten evne til å binde seg til faste stoffer. Radonatomene kan derfor lett unnslippe og komme ut i luften vi puster. Når radongassen ligger i fjellgrunnen, følger de sprekkesoner opp mot dagen. Når så gassen treffer på bygninger, vil den kunne trenge inn i huset der det er mulig. Utettheter i flater som er i kontakt med byggegrunnen vil kunne øke innstrømningen av radonholdig jordluft som så vil blande seg med inneluften. Og inne i huset puster vi inn radongassens, slik at den kommer ned i lungene og inn i kroppen.

Figuren viser hvordan radon fra byggegrunn kommer inn i husene.
(Henriksen, T. Stråling og helse. Univ. i Oslo)

Det er viktig å være opmerksom på at det kan være store lokale variasjoner, også innenfor svært korte avstander, f.eks. innenfor ett og samme boligfelt. Les mer.

Også i vann
Høye radonnivåer kan også forekomme i grunnvann, når vannet har vært i kontakt med radiumholdige mineraler og bergarter.. 15% av de husstander på landsbasis som har vannforsyning fra borebrønner i fast fjell har for høy radonkonsentrasjon i husholdningsvannet. I enkelte tilfeller kan inntak av radonholdig drikkevann gi en betydelig stråledose, særlig hos barn.

Usynlig og luktfri
Radongass er usynlig og luktfri, slik at vi ikke får noen signaler om at gassen er til stede, f.eks. i en bolig. Det er derfor ikke mulig å fastslå radon og radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling.

Bare måling kan gi svar
Den eneste måten å påvise gassen med sikkerhet er å foreta målinger. Bare måling med sporfilm oppfyller kriteriene fra Statens strålevern. Tidligere ble det også brukt kullfilter, men i dag er sporfilm enerådende. Les mer.

Grenseverdier
Resultatene fra sporfilmprøven gir et nøyaktig svar på radonmengden i rommet som er målt. Radonkonsentrasjonen angis i Bq/m³, dvs. becquerel radon per kubikkmeter inneluft. Under 100 Bq/m³ regnes som en normal radonkonsentrasjon. Dersom årsmiddelverdie for raonkonsentrasjonen i soverom og andre oppholdsrom overstiger tiltaksnivået på 200 Bq/m3, bør en vuredere å gjennomføre tiltak for å redusere konsentrasjonen. boliger med en radonkonsentrasjon i oppholdsrom på mellom 200 og 400 Bq/m³ bør enkle og billige tiltak for å redusere konsentrasjonen gjennomføres. Hvis radonkonsentrasjonen overstiger 400 Bq/m³ anbefales alltid å gjennomføre mottiltak. For radon i vann har derfor Statens strålevern anbefalt et tiltaksnivå på 500 Bq/l (500 kBq/m³). Etter gjennomført tiltak bør årsmiddelverdien ligge under 200 Bq/m³ .

Hvilke tiltak kan vi gjøre?
Dersom målinger har vist for høye verdier, bør en vurdere å sette inn tiltak. Det kan enten være ventilasjonstekniske eller byggtekniske tiltak, eller det kan være en kombinasjon av disse. Hovedpoenget er å hindre at radongassen trenger inn i huset.

Mottiltak i et hus med høye radonkonsentrasjon. En vifte vil "dra" ut radon i undergrunnen og forhindre av radonholdig luft kommer inn i huset.
(Kilde: Henriksen, T. Stråling og helse. Univ. i Oslo)

I hovedsak er det tre mulige grep en kan ta for å hindre at radongassen trenger inn i hus.

Tett grunnmyr.
Vifte i undergrunnen som transporterer vekk radonet (figur)
Skape overtrykk i hus som hindrer radon i å trenge inn

Les mer.

Økonomiske tilskuddsordninger
Hvilke tiltak som er aktuelle å sette i verk er avhengig av målt radonkonsentrasjon og husets konstruksjon. Det fører også til at kostnadene for tiltak kan variere mye. I enkelte tilfeller kan det bli svært kostbart for huseier.

Husbanken har opprettet en ordning med økonomiske tilskudd til tiltak mot radon i eksisterende boliger.

Tilskuddsmålingen dekker maksimalt 75 % av kostnadene ved radonutbedring
Husbanken gir tilskudd på opptil 75% av kostnadene, men normalt ikke over 40 000 kroner
Tilskuddsordningen gjelder for boliger der det er målt over 200 Bq/m³
Både privatpersoner, borettslag og akseselskap kan søke

Tilskuddsordningen og -rammer vil kunne variere fra år til år, slik at det er viktig å undersøke aktuell status før en går i gang med tiltak.

Les mer om veiledning og søknadskjema i Husbanken .

Retningslinjer for tilskudd fra Husbanken til reduksjon av radon i eksisterende boliger. Skjema: HB 8.B.13.
Søknad om tilskudd til radonsanering. Skjema: HB 8.S.06