 |
Ål |  |
Status i Nome
Lokalt i Nome er det lite kunnskap om ålens
bestandsstørrelse, men vandringshindre (tette damme o.l.) er trolig en
begrensende faktor for åleproduksjonen. Tidligere var det til tider ekstremt
mye ål Nomevatn, men mye tyder på at den her
har gått kraftig tilbake de senere år. Kan det
skyldes predasjon fra gjedde som vi vet forekommer i en svært
tett bestand her?
Ål er karakteristisk med
sin slangelignende kropp.
Forskjellige
utviklingsstadier
Ål er karakteristisk med sin slangelignende kroppsform. Fargen varierer med
utviklingsstadiene. Ål er egentlig er saltvannsfisk som går opp i elvene
(gulål) og lever en tid i ferskvann, for så å vandre
ut i saltvann igjen (blankål). Den tar tilhold i europeiske vassdrag
og brakkvannsområder når de er ca. to og et halvt år gamle. Ved ankomst
Europa er ålen ca. 65mm lang, gjennomsiktig, og kalles glassål. Etter
etablering i oppvekstområdene forvandles glassålen til gulål. Gulålstadiet kan vare fra 6 til 25 år, og den
er da et nattaktivt rovdyr. Ålens kjønnsmodning starter med en ny endring
av utseendet. Buken får en blankere farge, og øynene blir vanligvis
større. Denne varianten kalles blankål.
Blankålen vandrer ut fra ferskvann, og forlater kystområdene i Europa
engang på høstparten. Hannen er sjelden over 50 cm. Hunnen kan bli
1,5 m og veie over 5 kg.
Ålens næring består av snegler, muslinger,
insektlarver, krepsdyr, rogn og fisk, dvs. at den nærmest er altetende.
Konsentrert
utvandring
Denne utvandringen skjer ganske konsentrert
i tid, vanligvis på høy vannføring i løpet av noen få mørke netter i
september-oktober. Det er ukjent hvordan ålen tar seg fram til
gyteplassen i saragossa-havet, 8000 km fra Europas kyst. Ålen gyter
i Saragossohavet utenfor Florida, og larvene føres med strømmen til våre
kysteområder.
| 
