 |
Elgen i Nome |  |
Som ellers i landet, har utviklingen av
elgbestanden i Nome de siste tiårene nærmest vært eventyrlig, dersom en
tenker på bestandsvekst og antall felte dyr. I løpet av 40-års perioden
1964 -2003 ble antall tildelte dyr 12-doblet, fra 26 dyr i 1964 til toppen
kom i 2001 med hele 326 dyr. I samme periode 1964-2003 ble
antall felte dyr 11-doblet, fra 25 dyr i 1964 til toppen i 1999/2000
på 275 dyr. De siste tre årene har derimot antall felte dyr
gått kraftig tilbake, fra rekordåret 2000 med 275 dyr til 206 dyr i 2003,
en nedgang på 25% på tre år. Antall tildelte dyr har foreløpig i
liten grad blitt korrigert tilsvarende.
Er du interessert i de nøyaktige
tallene for hele perioden 1964-2003 - les mer.
Det blir også først statistikk over
antall felte og tildelte dyr mht. kjønn og alder i hvert enkelt jaktvald.
Les mer om detaljene i jaktstatistikken for 2002 og 2003.
På
grunlag av Sett elg-skjemane utarbeider Fylkesmannen årlig anbefalinger om
neste års jakt i hele fylket.
Les
hele rapporten for 2004.
Tabell. Tildelt og felt elg i Nome
1964-2003.
Lavere vekt og dårlig
kalveproduksjon
Forholdet mellom antall dyr og mattilgang forteller oss hvor mange elg
det kan være på et område. Dette kalles for områdets bæreevne.
Dersom bestanden kommer over denne bærevnen - vil dette først og
fremst merkes ved at vekten på dyrene blir lavere og at kalveproduksjonen
synker. Disse signalene har vært tydelige over store deler av Telemark i
flere år og dette gjelder også for vår kommune. I Nome er det
registrert synkende vekter og dårlig kalveproduksjon (både færre
tvillingkalver og flere kuer uten kalv). Særlig foruroligende har
dramatisk lave vekter på felte kalver vært. I sum er dette et klart varsko
til forvaltningen om at bæreevnen er overskredet i Nome.
Tiltak for å skape balanse mellom bæreevne og antall
elg
Den eneste medisin for å skape balanse er en
bevisst og hard avskytning av elg for å redusere bestanden. Når
bestanden blir mindre blir det igjen balanse mellom
bærevne/beiteproduksjon og antall elg.
For et utrenet øye kan tilsynelatende
skogen bugne av vegetasjon. Elgen er imidlertid avhengig av en gitt mengde kvalitetsbeite, dvs. lettfordøyelig fôr med
høyt næringsinnhold. Det er særlig mangel på kvalitesfôr på sommeren
som gir utslag på elgens vektutvikling i Telemark.
Anbefalinger fra fagfolk er derfor å øke avskytningen betydelig i de
nærmeste årene. Hva som kan være riktig nivå mht. bærekraftig
bestand, kan være vanskelig å påvise eksakt. Vurderinger antyder at nivået rundt
1990 trolig er nær det ideelle. Dette året ble det
tildelt 167 elg og felt 154 elg i vår kommune. I forhold til toppnivået
i 2002, utgjør nivået i 1990 nesten en halvering mht. felte dyr. Beitetaksering for å
følge utviklingen
For å følge utviklingen mht. økologisk bæreevne,
er det satt i gang forskjellinge prosjekt med beiteregisteringer.
Faun naturforvaltning på Foldsæ utførte sommeren 2002 en større
registrering i 15 av Telemarks 18 kommuner, deriblant Nome. I første
omgang ble det foretatt en grunnlagstaksering som skal fungere
som utgangsreferanse. Beiteregistreringene viste at det gjennomgående er et svært
høyt beitetrykk i Telemark, og en kan konkludere med at
elgbestanden er større enn den økologiske bæreevnen. Det er med andre ord ikke
mat nok i skogen til æ bære dagens elbestand
over tid. Det er meningen å foreta nye takseringer regelmessige i årene
framover for å se på hvordan vegetasjonen utvikler seg. Håpet er at
en redusert elgbestand skal bidra til at de viktigste næringsplantene for
elgen klarer å hente seg inn igjen. Les hele
rapporten.
Elgbestanden i Norge
Elgbestanden i Norge har vist en eventyrlig vekst i
løpet av de siste 50 årene. Mens det i 1952 ble felt 3571 elg, var tallet
økt til 37300 i 2001. Bakgrunnen for denne veksten er særlig knyttet til
omlegging i skogbruket. Innføring av bestandsskogbruket på
1940/1950-tallet, med bruk at store hogstflater, økte "matfatet dramatisk
for elgen.
Se
grafikk og se
tabell for den historiske utviklingen.
| 
