Vann og
vassdrag utgjør en helt vesentlig
del av naturen i Nome, i sum faktisk mer
enn 10% av kommunens totale areal.
Det dominerende i vassdragsbildet er vannene Norsjø
(15 m o.h.) i øst og
Flåvatn (72 m o.h.) i vest. Disse vannene som vi deler med flere kommuner, er
sammenbundet med kanalstrekningen Straumen fra Flåbygd
ned til Ulefoss.
De viktigste sidevassdragene er Landsmarkavassdraget fra sør og Østeråa
fra nord. Begge munner ut i Straumen nær Lunde sentrum. I
tillegg fins det et "utall" større og mindre vann, tjønn, elver
og bekker. Se kart.
Alt dette fører til at Nome fra naturens
side har stor variasjon mht. fisk og rike muligheter for friluftsliv
knyttet til fiske.
Fiske og fiskeressurser er pr. dato forholdsvis
lite vektlagt i Nome, både fra grunneierhold og fra kommunal forvaltning. Det kan ha mange årsaker,
men til dels kan det skyldes at vi har mangelfull
kunnskap både om ressursgrunnlaget, de enkelte fiskearter og fiskebestander
og om hvilke verdier slike utmarksressurser kan bety for lokalsamfunnet og
den enkelte grunneier. For kommunal fiskeforvaltning blir det
derfor viktig å øke kunnskapsgrunnlaget omkring innlandsfisken i
Nome. Den langsiktige målsettingen for fiskeforvaltningen i Nome
kommune er å forvalte de lokale fiskeressursene på en bærekraftig
måte og bidra til at ressursene utnyttes til det beste både for
rettighetshaveren og allmennhetens interesser.
17 påviste fiskearter i
Nome Det er påvist 17 fiskearter i Nome, inkludert
kreps. Variasjonen er stor, fra anadrom laks i Norsjø og ettertraktet
storørret i Flåvatn, til uvelkommen gjedde i Straumen og den sjeldne
suteren i Nomevatn.
De negative konsekvensene som registreres i
forhold til fisk og fiskebestander, er knyttet til
flere utviklingstrekk i samfunnet. Den viktigste er kanskje det
moderne samfunnets tilsynelatende umettelige "appetitt" på
energi. Den industrialiserte delen av verden har opplevd en
økonomisk vekst i perioden etter siste verdenskrig som i historiske
sammenheng er eventyrlig.
Fossilt
brensel
En helt avgjørende forutsetning for denne
veksten har vært tilgang på billig energi i ubegrenset omfang. Det
har bl.a. ført til økende forbruk av fossilt brensel i
form av kull og olje. Sur nedbør som på mange måter har utviklet seg til en nasjonal
katastrofe for mange fiskevann i norsk natur, skyldes denne utviklingen.
Vannkraftreguleringer På grunn av naturgitte forhold,
rikelig med nedbør og mye fjell, har Norge langt på veg dekket sitt
energibehov ved hjelp av vannkraftutbygging. Gjennom årenes løp er derfor
store deler av potensialet blitt utbygget. I Telemark er over 90% av
kraftpotensialet utnyttet. Vannkraftutbygging fører både til
direkte fysiske inngrep i naturen som dammer,
tipper, veger og kraftlinjer, men også indirekte i form av regulerte
vann og vassdrag, endret vannføring gjennom året og
overføring av vann fra et vassdrag til et annet. I svært mange områder har dette hatt
negative effekter på mye av livet i vann og vassdrag.
Foto: Sysendammen.
Oppdrett Oppdrett av fisk har som nasjonal
næring er kort historie i Norge, knyttet til de to siste tiårene. Det har skapt mange nye
arbeidsplasser i tidligere næringssvake deler av distriktsnorge. I tillegg til de økonomiske ringvirkningene, har
utviklingen også gitt oss mange nye problem i form
av forurensning, rømt oppdrettsfisk, press på genmaterialet og arealkonflikter.
I Nome var det tidligere et oppdrettsanlegg nær utløpet av Flåvatn i
Flåbygd. Dette er imidlertid avviklet.
Flytting av fisk Mennesket har
tilsynelatende et umettelig behov for å forbedre de naturgitte forholdene, og
forholdet til fisk har ikke vært noe unntak.
F.eks. er svært mye av det som vi
i dag oppfatter som naturlig ørretvann, et resultat av tidligere
tiders aktiv flytting av fisk. Dette kan ha både ønskede og
uønskede resultat. I dag er det mer fokus på spredningens negative
effekter.
Fra naturen side er fiskebestandenes status bestemt
av faktorer som geologi, klima og vannenes fysiske og kjemiske
egenskaper. Biologiske faktorer som nærings- og konkurranseforhold
og genetikk er også viktige forhold. Dette er de naturgitte
betingelsene. I tillegg påvirkes fiskebestandene av menneskelige
aktiviteter på en lang rekke forhold. Oftest er denne påvirkningen negativ.
Sur nedbør - en nasjonal
katastrofe Forurensning av svovel- og nitrogenutslipp til luft danner sure forbindelser.
Disse faller ned ned regn og snø, ofte langt vekk fra utslippskildene, og
gir bl.a. store skader på fisk og annet liv i ferskvann. Forsuring
av vann og vassdrag er blitt et av de alvorligste miljøproblemene i
vår tid i Norge. Les mer.
Akuttutslipp
kan før til brå fiskedød. Foto: Geir Sveen, Stvg.
Aftenblad.
Forurensning - lokale problem Lokalt kan utslipp
av næringssalter/eutrofiering være svært
ødeleggende for fiskebestander. Historisk har dette problemet særlig vært
knyttet til husdyrjordbruket, både i form av utette gjødsels-kjellere
og gjødselavrenning fra jordene. Her er det skjedd svært mye
gledelige mht. forbedringer fra næringen de siste tiårene. Les mer. Fra naturenes side er de fleste av vannene i Nome
forholdsvis næringsfattige, men lokalt kunne jordbruksforurensning
tidligere skape svært dårlige levevilkår i de livsviktige
gytebekkene. Les mer.
Overfiske ikke lenger
et problem Overbeskatning i form av overfiske
kunne tidligere være et problem for enkelte fiskebestander i ferskvann,
da fisken hadde større betydning som matressurs. I
dag er situasjonen oftest motsatt, at for lite fiske skaper
overbefolkning i forhold til næringsgrunnlaget for fisken, med tette bestander av
småfisk som resultat.
Genetisk
påvirkning Alle fiskebestander er bærere av et
unikt arvemateriale som er tilpasset de lokale fysiske og kjemiske
forholdene. Dersom en "tukler" med disse tilpasningsmekanismene, kan det
ofte få negative følger. Rømt oppdrettsfisk har blitt et nasjonalt
problem, særlig i forhold til viktige laksebestanders genetikk, men også
uheldig kultivering og utsetting av fisk kan få negative
konsekvenser. Les
mer.
Parasitter og
sykdommer Parasitter kan i mange tilfeller være et naturlig innslag i vann og
vassdrag. I de senere år er det likevel blitt et kraftig fokus på nye
parasitter og sjukdommer. Den mest omtalte er lakseparasitten Gyrodactylus
salaris som har kommet til landet via oppdrettsnæringen. Les mer.
Foto: Parasitten Gyrodaactylus
salaris har vært en katastrofe for mange norske
laksebestander.
Også krepsepest
har gitt et katastrofal tilbakegang i mange lokale krepsebestander. Les mer.
Vassdragsreguleringer
og inngrep i vassdrag De mange vassdragsreguleringer i Telemark har
også ført til omfattende forandringer i fiskenes miljø og forutsetninger
for fiskeproduksjon. Også
Nome er påvirket av dette. Les mer.
Spredning av nye arter
skaper problemer Ukontrollert spredning av nye
fiskearter i innsjøer utgjør en stor trussel mot opprinnelig fiskefauna og
ferskvannsøkologi. Mange av disse nye fiskeartene, som settes ut ulovlig,
har et enormt reproduksjonspotensiale, svært rask vekst og en egen evne
til å dominere og utkonkurrere andre arter. I Nome er gjedde og ørekyte lokalt et problem.
Les mer.
Kalking Ved å kalke surt vann kan en oppnå en
gunstig vannkvalitet som gjenskaper de naturlige betingelsen for
fisk. Det er likevel viktig å huske at gevinsten er avhengig av vedvarende innsats, fordi
nedbøren og avrenningen fortsatt er sur og vil være sur
i mange år framover. Kalking er altså et midlertidig mottiltak, men
det vil trolig være nødvendig i mange tiår framover i de mest utsatte
områdene. Les
mer.
Kalking fra helikopter er
en effektiv metode. Foto: S.Klyve.
Gjeddeprosjektet Gjedda er en rovfisk som kan true bestander av
annen og mer attraktiv fisk i mang vann. I Nome er gjedda en nykommer som en ønsker
å begrense videre spredningen av. Hovedutfordringen er å hindre at
den sprer seg videre til Flåvatn. Les mer.
Kultivering og
utsetting av fisk
De
omfattende kraftutbyggingene i Norge førte i til
redusert levemiljø for mange fiskebestander. Dermed kom det krav
om kultivering og utsetting av fisk for å bøte noe på
skadene. Les
mer.
Habitatforbedringer
Naturen selv er den beste fiskeprodusent, og
utgangspuktet bør være at vi i størst mulig grad lar naturen selv gjøre
dette. Svært mange vassdrag blir imidlertid utsatt for ulike typer
inngrep og forurensning. I mange slike tilfeller er det nødvendig
med restaueringstiltak for å bedre forholdene for fisk og annet
dyreliv. Les
mer.
Skaffe oversikt over
fiskebestander og miljø Gode
og fornuftige fisketiltak krever kunnskap om livet i ferskvann. Det
kreves ikke bare kunnskaper om fisken, men også kjennskap til de andre dyrene
og plantene i ferskvann. Ikke minst bør vi kunne litt om samspillet mellom
de ulike dyrene og plantene og deres omgivelser. Gjennom slik kunnskap
kan vi velge de riktige tiltakene ut fra våre mål.
