 |  |
Mennesket er en del av naturen og er avhengig av det naturen gir oss, både i form av mat, byggematerialer, klær og råvarer. Samtidig har mennesket en formidabel evne til å gripe inn i og endre naturen. Det blir derfor ofte konflikt mellom menneskelige aktiviteter på den ene siden og naturens egne proesser på den andre siden.
Bekkeløft i Mørkvassjuvet naturreservat. S kogen i Mørkvassjuvet er mektig og svært mange sjeldne og rødlistede arter i Nome naturen er funnet her. Foto: Rune Solvang
56 rødlistearter i Nome Totalt er det kjent 56 rødlistearter innenfor Nomes grenser. Sopp (20 arter) og fugler (19 arter) er klart de største gruppene og utgjør alene 70% av de kjente truete artene. Les mer hvordan tilstanden er i kommunene i Telemark. Les mer om hvordan tilstanden er på landsbasis. Der er samtidig verdt å merke seg at store grupper helt mangler i denne oversikten. Det gjelder for eksempel alle gruppene av insekter, hvor biller på landsbasis alene stod med 784 trua arter. Det er grunn til å tro at Nome huser et ikke ubetydelig antall trua arter også innenfor disse gruppene. Men status er altså at dette har vi så langt liten systematisk kunnskap om, verken i Telemark eller i Nome. Under kan du lese hva vi så langt vet om de forskjellige artsgruppene i Telemark generelt og Nome spesielt. Fugler 37 rødlistede fuglearter er registrert som hekkende i Telemark, men kunnskapsgrunnlaget er likevel forholdsvis dårlig for flere av dem. 19 av dem er kjent innenfor Nomes grenser. Åkerrikse står som direkte truet. Seks arter har status sårbar: hønsehauk, vandrefalk, skogdue, hubro, vendehals og hvitryggspett. Sju arter har status sjelden: skjeand, kongeørn, fiskeørn, lerkefalk, vannrikse, dverglo og trelerke. Fire arter har status hensynskrevende: storlom, vepsevåk, gråspett og dvergspett. En art har status bør overvåkes: nattravn. Les mer. Sopp Av 54 rødlistede sopparter i Telemark er 20 arter funnet i Nome. To sopparter er direkte truet. Les mer. Busk- og bladlav I Nome er kun en art kjent, huldrestry, og den har status sårbar. Bare en lokaliteten i Breisås er kjent. Ved kontroll i 1998 ble den ikke gjenfunnet, slik at arten trolig har forsvunnet. I Telemark er det 11 rødlistede lavarter kjent, mens tallet for hele landet er 74 arter. Kunnskapsnivået er generelt dårlig.
Huldrestry, lavarten som har gitt sitt opphav til juletreglitteret - er en sjelden lavart knyttet til fuktige granskoger. Den ble registrert i Nome like etter krigen, men er nå ikke funnet på over 50 år. Finnes arten fortsatt i Nome?! Foto: Arne Heggland Moser 2 arter, grønnsko og skvulpmose, som begge har status hensynskrevende, er kjent i Nome. Les mer. Karplanter Sommerfugler Av totalt 531 rødlistede sommerfugler i Norge, er 97 arter kjent fra Telemark, men bare en i Nome. Les mer. Biller Det foreligger få undersøkelser av billefaunaen i Telemark, slik at kunnskapsgrunnlaget er dårlig. Pr. dato er det ikke utarbeidet en systematisk vurdering av denne gruppen i Telemark i forhold til status på rødlisten. Likevel blir blandingsskogen i Nome antatt å være blant de meste artsrike i hele landet. Det blir derfor interessant å følge utviklingen innenfor denne gruppen i Nome i de kommende årene! Amfibier og krypdyr Globalt er amfibiene blant de mest truete dyregruppene i verden. Med vårt kjølige klima har Norge en artsfattig fauna av amfibier og krypdyr i forhold til resten av Europa. Av våre 11 arter står 5 på rødlisten. 4 av dem er registrert i Telemark, hvorav 3 er kjent i Nome. Les mer. Pattedyr I Nome er seks arter kjent. Bjørn har status sårbar, men det
understrekes at det dreier seg om streif, siden ingen fast bjørnestamme
har tilhold innenfor fylkets grenser. Storflaggermus har status sjelden,
mens skimmelflaggermus, dvergflaggermus, oter og gaupe alle har status bør
overvåkes. I tillegg til de offisielle kommunelistene, foreligger funn i
Nome av piggsvin som også har status bør overvåkes. Piggsvin ble nemlig
observert ved Tvara på Ulefoss i 1995, men dette kan ha vært et resultat
av utsetting. I Norge er det hittil påvist 77 pattedyrarter som opptrer naturlig på fastlandet. I tillegg opptrer noen arter på Svalbard og i de norske kyst- og havfarvann. Ytterligere åtte innførte arter har etablert seg som ynglende innenfor landets grenser. Disse artene er kanin, sørhare, østmarkmus, bisamrotte, rotte, mink, dåhjort og moskusfe. Ytterligere to arter er trolig under innvandring/etablering etter utsetting i våre naboland. Dette er mårhund og villsvin 22 arter står på den norske på rødlisten. 13 av disse igjen er registrert i Telemark.
I forhold til det gjennomsnittlige utryddelsestempoet de siste 100 millioner år, er i dag hastigheten som arter utryddes med pga. menneskeskapte aktiviteter mellom 100 og 1000 ganger raskere enn den "naturlige". Resultatet er at den rekke arten dør ut eller står i akutt fare for å dø ut. Og det skjer ofte faktisk før vitenskapen klarer å beskrive dem. Artsmangfoldet i naturen er et "skattkammer" for menneskene. I tillegg til alle artene vi i dag utnytter og er avhengige av, er det et utall arter vi ikke kjenner godt nok og dermed ikke vet hvilken nytte de kunne ha for oss. Stabilitene til økosystem i naturen er avhengig av at endringer ikke går for fort, slik at dagens raske endringsforløp kan føre til mer sårbare og utstabile økosystem. Dessuten har dett et moralske aspekt, dersom vi aksepterer at alle arter har en egenverdi, uavhenging om de kan betraktes som nyttige eller ikke for oss mennesker.
Det økonomiske utviklingen i samfunnet er det viktigste drivkraften for endringer i naturen og utryddelsen av arter. Stadig nye områder tas i bruk, byer og tettsteder vokser utover gamlegrenser, nye veger bygges, det stilles krav til effektivisering og stordrift både i jord- og skobgruk, nye ressurser utvinnes, stadig færre områder forblir urørte osv. Mer fritid og større muligheter til å drive friluftsliv for større grupper, presser arter som er avhengige av ro. I sum fører det til at svært mange arter får problemer med å klare seg.
Foto: Golfparker fører ofte til store endringer i landskapet. Her fra Nome golfpark på Romnes ved Ulefoss
En naturlig prosess
som nå går for fort Noen ganger er slike konflikter så dramatiske at arter enten ikke rekker eller ikke er i stand til å tilpasse, slik at de får problemer med å overleve. Det kan være at arter er under direkte press i form av jakt eller lignende. Det kan også være at leveområdet er truet ved inngrep eller utbygging. Det kan også være indirekte, ved at for eksempel forurensning virker negativt på arters evne til å overleve. I slike tilfeller kan myndighetene sette inn tiltak som å frede arter i et forsøk på berge dem i norsk natur. Les mer. Trusselen mot det biologiske mangfoldet er en av de største utfordringene innenfor miljøvern i dag, slik at biologisk mangfold er et av miljøforvaltningens største satsningsområder. Trusselen kommer fra flere kanter. Tap og fragmentering (oppsplitting) av levområder utgjør det største presset. Inngrep og utbygging har splitter opp eller ødelagger større, sammenhengende naturområder. Dette fører til at sårbare arter dør ut fordi individer i adskilte restområder ikke får kontakt med hverandre. Utbygging og inngrep fra by- og tettstedsutbygging har pågått i stort omfang de siste tiårene. Ofte har dette foregått på verdifulle jordbruksarealer og i kulturlandskap i de omkringliggende randområdene til byene, landskap som ofte har vært blant de mest produktuve og også har stor verdi for det artsmangfoldet. Tørrlegging i form av utfylling, bekkelukking, kanalisering, drenering har forandret mange områder fra å være høyproduktiv, rike myrer og våtmarksområder til utbyggingsområder eller mindre variert jordbruks- eller skogsmark.
Foto: Bekkelukking skaper en fattigere natur. Moderne driftsformer i skogbruket, f.eks. flatehogst, har endret livsbetingelsene for svært mange arter som er avhengige av gammelskog. I dag er nesten halvparten av de trua og sårbare artene i Norge tilknyttet skog. Driftsformene i jordbruket har endret strukturen på store arealer, f.eks. i retning av større og mer ensartede arealer. Om lag 3% av de norske planteartene og 10% av de norske fugleartene er regnet som truet p.g.a. endringer i jordbrukslandskapet. Forurensning belaster økosystemene og påvirker følsomme arter. Sur nedbør og fiskedød i svært mange vann er et godt kjent eksempel. Miljøgifter fører til store problemer for mange arter høyt opp i næringskjeder (f.eks. rovfugler og rovdyr) fordi disse giftene oppkonsentreres i hvert ledd i kjeden.
Foto: Sigevann fra den nedlagte søppelplassen på Evju i Lunde drenerer ut i det rike våtmarksområdet Barlaugsevja. Introduksjon av nye arter (spredning av fremmede organismer) til områder de ikke naturlig hører hjemme, fører ofte til at at naturlig forekommende arter får problemer. Lokal fauna mangler ofte forsvarsmekanismer mot disse nye elementene, slik at de blir konkurrert ut eller forsvinner helt. For en del arter er for hard beskatning (f.eks. i form av jakt eller fiske) et stort problem som har ført til kraftige bestandsreduksjoner. Lokalt kan også ulovlig jakt være en trussel mot enkelte rofvugler og rovfugllokaliteter. Friluftsliv og ferdsel kan også være en direkte trussel, særlig i forbindelse med sjøfuglkolonier langs kysten. Her klekkes ungene ofte nettopp på den tiden båtfolket "erobrer" holmer og skjær om sommeren.
Foto: Økt friluftsliv langs vann og vassdrag kan skape konflikter i forhold til dyre- og fugleliv. Her fra Kastebukta ved Ulefoss.
Internasjonale avtaler Ramsar-konvensjonen fra 1975 tar for seg vern av viktige våtmarksområder, særlig av hensyn til vannfugler. Les mer. og se liste over norske områder. Washington-konvensjonen (også kalt CITES-konvensjonen) fra 1975 regulerer den internasjonale handelen med utrydningstruete plante- og dyrearter. Les mer. Bern-konvesjonen fra 1979 har som formål å beskytte ville dyr og planter og deres leveområder i Europa. Les mer. og se liste over norske arter. Bonn-konvensjonen fra 1983 omhandler trua og sårbare ville dyrearter som regelmessig krysser nasjonale grenser. Les mer. Rio-konvensjonene (også kalt konvensjonen om bilogisk mangfold) fra 1992 er den første globale avtalen som omhandler vern og bruk at alt bologisk mangfold. Alle nasjoner forplikter seg til å kartlegge biologisk mangfold og bruke kunnskapen til å lage handlingsplaner for å ivareta dette. Les mer . Fredning Viltloven og
speilvendingsprinsippet Rødlister gir
systematisk kunnskap Det er Direktoratet for naturforvaltning som utarbeider disse rødslistene. Les mer. I tillegg til de nasjonale rødlisten, er det i en del fylker utarbeidet lokale statusrapporter med. rødlister. En slik rapport foreligger fra Telemark, og det er Fylkesmannens miljøvernavdeling som har ansvaret for dette. Her finner en status fordelt på hver enkelt art og hvordan dette fordeler seg på de forskjellige kommunene i Telemark. Les mer.
|
|
