Miljøstatus i Nome

Gjedde

Status i Nome
Helt til 1950-tallet var gjedda sjelden i Norsjø, men i tiårene etter har bestanden vokst kraftig og den har bredt seg videre. Økt gjengroing i vassdraget har trolig virket positivt på bestandsutviklingen. Gjedde kan oppnå vekter på over 20 kg i Skiensvassdraget.

Innvandringen av gjedde til Nome utenom Norsjø er ikke helt klarlagt. Likevel er det mye som tyder på at den først ble satt i i Laugtjønn rundt 1990. Laugtjønn er et lite tjønn som ligger på Holteheia over mot Sauherad. Tjønnet drenerer via en bekk ut i Straumen mellom Vrangfoss og Tveitankroken, og sannsynligvis har gjedda så spredt seg videre i Kanalen.

I Nome fins det en kraftig bestand i Straumen på hele strekningen Ulefoss til Lunde sluse. Det inkluderer Eidselva (f,.eks. i Deilevja), selve Straumen, Nomevatn og Østeråa. Ved Lunde sluser skal det være en spesielt tett bestand som står tett opptil dammen og utløpet av Hoggatunnelen. Enkelt individ har også klart å passere Lunde sluse, slik at gjedda i praksis går helt opp til Kjeldal sluse i dag. Ellers byr kanskje Nomevatn og Østeråa på de beste forholdene for gjedde i kommunen.

Til tross for at eksemplar skal ha blitt påvist i Fjågesund mellom Flåvatn og Kviteseidvant i 1985, (Kilde: Kildal, Tore. 1986. Uttale om dei fiskeribiologiske konsekvensane av utbygginga av Hogga kraftverk i Eidselva, Nome Telemark.), antar vi fremdeles at gjedda ikke har klart å passere Hogga sluser. Fo å forhindre videre spredning forbi Hogga, er det under planlegging et eget gjeddeprosjekt for å forhindre dette. Les mer.

Biologi og økologi
Kroppen er lang og slank. Fargen kan variere, men vanligvis er der svartgrønn på ryggen med grønn- gulaktige sider ispedd med lyse flekker. Gamle gjedder blir gjerne mørkere. Vekten kan bli høy. I Norge blir hannen sjelden over 6-8 kg, mens hunner kan veie opp mot 20 kg.

Gjedda formerer seg om våren på ovesvømt bredd av elv eller bukter i vann. Ofte blir hunnen vartet opp av flere hanner under leken. Eggene blir spredd rundt i vegetasjonen. Gjedda er kjønnsmoden etter 3 år.

Den lever godt både i elver, i innsjøer og i brakt vann. Yngre fisk finner man ofte høyt i vannet blant vannplanter, mens eldre fisk gjerne står dypere i vannet ved noe som gir skjul eller kamuflasje.

Gjedde er en av de mest rasktvoksende ferskvannsfisk, avhengig av temperatur og fødetilgang. Den trives godt i vann som er utsatt for gjengroing (eutrofiering pga. forurensning).

Glupsk rovfisk
Den er en glups rovfisk som spiser fisk opptil halvparten av sin egen størrelse. Ørret som nylig har utvandret fra bekk til innsjø, er bl.a. et lett bytte for rovfisken. Yngre fisk ernærer seg på små krepsdyr og vanninnsekter/larver og etterhvert annen småfisk. Eldre fisk spiser antakelig alt som ikke er for stort, hovedsaklig annen fisk og mindre hyppig vannrotter eller vannfugl. Gjeddens vanligste taktikk er å stå urørlig i skjul inntil et byttedyr er innenfor rekkevidde. Gjedden slår til med voldsom fart og griper byttet på tvers. Byttet blir gjerne værende i dette grepet inntil det er dødt, hvorpå det svelges med hodet først. Disse overraskelsesangrepene kan være så voldsomme at de er ytterst synlige på vannhinnen. Et kraftig plask innleder gjerne jakten. Under løpet ser en ofte en høy plog i vannet, der vannet over fisken presses opp pga. farten.