Miljøstatus i Nome

Hjorten i Nome

For mange av oss er hjorten et dyr vi særlig forbinder med Vestlandet og i mindre grad med Telemark. Slik har det kanskje vært tidligere, men ikke nå lenger. Hjorten er i stadig frammars i Telemark og under jakta i 2002 ble det for første gang felt hjort i samtlige 18 kommuner i Telemark. En samlet tildeling i 2002 på 650 hjort ga er resultat på 154 felte dyr. Til sammenlikning ble det i 1990 bare felt 10 hjort i Telemark. Les mer.

Les mer om utviklingen samlet i Norge.

Foto: Erlende Haarberg

Nome - en av de beste hjortekommunene i Telemark
Nome er en av de beste hjortekommunen i Telemark, både mht. antall tildelte og felte dyr. I 2002 ble det gitt fellingsløyve for 69 hort og det ble felt 19.

Og også i vår kommune har utviklingen vært poitiv gjennom mange år. Figuren under viser at det i perioden 1978-1984 knapt ble felt hjort i Nome. Fra og med 1985 endres dette, i og med at det nå årlig felles dyr. Maksimum så langt er 19 felte dyr i 2002. Hvordan rekordtildelingen på 102 dyr i 2003 slår ut mht. felling, vet vi pr. dato ikke, men det er grunn til å forvente en kraftig økning. Se tabell med alle tall 1978-2003 for alle årene eller detaljer for 2002 og 2003 .

Tabell. Antall tildelte og felte hjort i perioden 1978-2003. Fellingsresultatet på 34 dyr i 2003 er et foreløpig tall.

Fellingskvoten for 2003 er rekordhøye 102 dyr. En vesentlig del av denne økningen skyldes den spesielle situasjonen i Flåbygd (se under). Se detaljer mht. fellingskvoten for 2003 .

Flåbygd - en helt spesiell situasjon
På en fôringsplass for rådyr på Ovastrøm i Flåbygd førte snøvinteren 1993/1994 til at 17 hjort trakk ned til fôringsplassen. Etter dette har hjorten fast benyttet fôringsplassen, og antall dyr har økt fra år til år. Selv om det er noe usikkerhet knyttet til å beregne samlet antall som holder seg ved fôringsplassen, ble antall dyr vinteren 2000/2001 estimert til hele 190 dyr. (Kilde: Rosef et al. 2001. Hjorten i Telemark. HiT.)

Det har vært delte meninger omkring denne fôringen og de konsekvenser det har medført, men hovedpoenget er at etter viltloven er denne typen systematisk fôring tillatt. Mye tyder på at fôringen direkte har medført redusert vinterdødeligheten, noe som har økt overlevingen og bidratt til en raskere bestandsvekst. Tettheten lokalt ble etterhvert så stor at det ble behov for ekstraordinære tiltak. Høsten 2003 organiserte valdene Strengen, Teigen, Vårbu og Uvilstul seg i det nye Strengen hjortestorvald på totalt 20.860 daa. Se oversikt over hjortevald i Nome.

Kommunestyret vedtok også en egen forskrift for 2003-2005 som gir valdet reduserte minstearealet fra 3.000 til 1.500 daa og utvidet jakttida med 14 dager, tom 29 november. Les hele forskriften.

Bestandsplanen for Strengen hjortestorvald 2003-2005 opererer med en årlig tilvekst på 40-50 kalv. Det gjenspeiler seg i tildelingen for Strengen hjortestorvald og nabovaldet i vest (Vestheiane) som tilsammen har fått tildelt 40 dyr (27+13). Hovedutfordringen er trolig å lykkes i å ta ut et tilstrekkelig antall dyr for å holde bestandsveksten under kontroll.

Grunnlag for forskning
Den spesielle konsentrasjonen av hjort i Flåbygd har gitt muligheter for et spesielt fokus på hjort i Nome. Høgskolen i Telemarks avdeling i Bø har bl.a. forsket på bevegelsesmønsteret og trekkveger for "flåbygdhjorten". Ved bruk av GPS-sendere montert på sju voksne hinder i mars 2002, viste det seg at sommerområdene kunne ligge så langt borte som vest for Dalen i Tokke, nær 70 km vest fra fôringsplassen i Flåbygd. Les mer.

Kart over bevegelsesmønsteret for 7 GPS-merkede hinder. Fôringsplassen i Flåbygd ligger i sentrum for stor sirkel helt til høgre.

Ved immobilisering for å sette på GPS-sendere ble det i tillegg tatt prøver for å se på mineralbalansen. Konklusjone var et det ikke var nødvending å tilføre hjorten mineraler ved saltslikkesteiner, da beitet gir tilstrekkelig mengde . Les hele rapporten .

Samarbeidsprosjekt Nome-Drangedal
Våren 2002 ble det startet et samarbeidsforprosjekt "Hjorten i Nome og Drangedal". Bakgrunnen for prosjektet var at reduserte inntektsmuligheter fra tradisjonelt skogbruk får inntektspotensiale fra annen utmarksnæring økt fokus. Følgende spørsmål var utgangspunktet for prosjektet: 1) Hvilke fordeler og ulemper kan en eventuell økning av hjortebestanden medføre, 2) Kan veksten i hjortestammen utnyttes kommersielt, 3) Hva kan gjøres for å stimulere til en raskere vekst i bestanden og 4) Kan grovfôroverskuddet i regionen utnyttes av hjort?

Konklusjonen var at det ligger et betydelig inntekstpotensiale i en økt hjortebestand og at en ved vinterfôring kan opparbeide tette lokale bestander som kan utnyttes næringsmessig. Samtidig må det påregnes kostnader i form av skogskader innenfor en viss radius av fôringsplassen. Les hele rapporten.

Dagsrud hjorteoppdrett
En sideeffekt av hjortekonsentrasjonen i Flåbygd har vært etableringen av Dagrud hjorteoppdrett as. Oppdrettet ble stiftet i 1995 og etablert i 1996 på den nedlagte Dagsrudheimen, hvor oppdrettet leier ca 160 daa innmark av Nome kommune og en del skog/utmark av Søve vgs. Et vesentlig grunnlag for etableringen var fokuset på hjorten i Flåbygd og muligheten for å fange inn livdyr som et grunnlag for vekst i farmen. Hjorteoppdrettet har ved en rekke anledninger fåå tillatelse til innfanging av livdyr, men dette har til dels vært kontroversielt. Les mer.

I tillegg til den kommersielle driften, knyttes det etterhvert en del forskning til oppdrettet. Blant annet er en doktorgradsstipendiat tilknyttet Høgskolen i Telemark avd. Bø i gang med studier omkring telemarkshjortens opphav, genetikk m.m. Les mer.