 |
Kalking - et viktig tiltak mot forsuring og fiskedød |  |
Kalking
er et tiltak mot forsuring. Det gjør ikke noen med årsakene, fjerner bare symtomene. Sterkt reduserte
utslipp, spesielt av svovelforbindelser fra varmekraftverk og annen industri
som forbrenner kull, olje og gass, er den eneste langsiktige løsningen på forsuringsproblemet.
De siste årene er betydningen av nitrat i forsuringsprosessen blitt
fremhevet. Her er det særlig bil- og skipstrafikk som er viktige kilder
til forurensning. Mens industrien har tatt et krafttak for å redusere
sine utslipp, og langt på veg har lyktes med dette, er det
vanskeligere å få samme effekt på en transportsektor, hvor utslippskildene
er så uendelig mange.
ph og
aluminium Den direkte årsaken til at fisken dør
varierer med fiskens utviklingstrinn. På rognstadiet er trolig
sutheten (pH) av strørst betydning. Seinere er aluminium i samspill med
surheten avgjørende. Forsuring fører til økt avrenning av aluminium
fra nedbørfeltet og aluminium i surt vann er direkte giftig for
fisk. Kalken avsyrer vannet og reduserer giftvirkningen av
aluminium.
Kalking kan ofte være
avgjørende for fiskens overlevelse. Foto: Direktoratet for
naturforvaltning.
Kalk hindrer
forsuring Kalksteinsmel, krittmel, skjellsand og
kalkgrus er eksempler på forkskjellige kalkingsmidler som har god virkning
mot surt vann. Finmalt kalksteinsmel er den kalktypen som
har vært mest brukt. I innsjøer spres kalksteinsmelet direkte på
overflaten. Kalken kan da f.eks. fraktes inn til innsjøen om vinteren og spres tørt
utover isen. Større innsjøer kan en bruke spesialbygde spredeflåte eller
helikopter. I rennende vann mates kalksteinsmelet ut fortløpende fra et
doseringsanlegg. Bekker kan også kalkes ved hjelp av kalkbrønner
fylt med skjellsand eller kalkgrus. Utlegging av
skjellsand og kalkgrus i tilløpsbekker/gytebekker kan i en del
tilfeller gi et brukbart resultat.
Et viktig moment ved innsjøkalking er
vannets oppholdstid i innsjøen. Dersom oppholdstiden er
kort, må innsjøen kalkes på nytt etter kort tid,
og tiltaket blir dermed kostnadskrevende.
Bevare det biologiske mangfoldet er
overordnet mål Bevaring av biologisk mangfold var den overordnede
målsettingen og det viktigste prioriteringskriteriet for kalkingsprosjekt,
men å bedre forholdene for fritidsfiske i forsuringsrammede områder
var også et viktig mål.
Tilskudd over
statsbudsjettet Kalking brukes for å motvirke effekten
av sur nedbør der tålegrensen er overskredet. I 1996 ble det brukt 118
millioner kroner på slik kalking mot 93 millioner i 1995. Hvis hele
området av Sør-Norge der tålegrensen er overskredet skulle kalkes, ville
det koste omlag 340 millioner kroner pr år ifølge Norsk institutt for
vannforskning. Når virkningene av de internasjonalt avtalte reduksjonene i
utslipp kommer for fullt i løpet av 10-15
år, vil det årlige kalkingsbehovet være redusert til cirka
130 millioner kroner per år.
l det vesentlige
har det vært lokale jeger- og fiskeforeninger,
fiskelag, grunneiere o.l. som har fått tilskudd til kalking
og utført det praktisk arbeidet.
|