 |
Røye |  |
Status i Nome
I Nome fins røye særlig i Flåvatn og
Norsjø. I Norsjø er det først og fremst dypvannformen som
fins. Bestanden i Norsjø er relativt god, men
røya blir delvis utkonkurrert av den overtallige sikbestanden. I Nome fins
det en del lokale bestander
også i andre deler av
kommunen, f.eks. i Norheimstjønna, Tyrivatn, en rekke
vann i Landsmarka (Langen, Øvre Stavsjø, Børten, Prestevatn, Bøvatn. Langen, Sandavatn, Minnesjø),
Rekatjønn, Hauglandstjern, Brokevatnet, Vestervatn, Fristjønn, Svarttjern...
Status i
Telemark
Røye er den av våre
ferskvannsfisker som her den nordligste utbredelsen. Den var sannsynligvis
den første fiskearten som kom inn over landet etter istida. I
Telemark har røye sin hovedutbredelse i de høyereliggende vann i Vinje,
Tinn, Hjartdal og Seljord. Likevel fins den i alle store lavlandsinnsjøer
og også i enkelt andre mindre vann, f.eks. i Nome.
Biologi og økologi
Røye kan opptre i flere drakter. Den vanlige røye er
sølvgrå med mørk, grønn rygg med spredte lyse prikker. Undersiden er
lys og blir rødgul i gytetiden. Vekten kan bli opptil 4-5
kg.
Også røye tilhører familien laksefisk. Den finnes bare på den nordlige halvkule og
er funnet i alle norske fylker. Den trives godt både i
hurtigstrømmende vann og dype, kalde innsjøer.
Den foretrekker kalde,
oksygenrike vann som er næringsfattige til middels næringsrike. Røye
gyter på seinhøsten, helst på bunnsubstrat av stein og blokker. I store
innsjøer fins vanligvis flere typer røye.
Røye lever av krepsdyr, insekter
og bløtdyr (muldinger, snegler o.l.). Den kan i stor grad beite plankton
og overflatedyr, og den presses gjerne over på den dietten i konkurranse
med f.eks. ørret. Røye finnes derfor i større grad i den frie vannmassene
enn ørreten. Stor røye vil ofte spise fisk av passende størrelse.
Røya danne ofte overtallige eller
såkalte "overbefolkede" bestander med småfisk av dårlig kvalitet.
Årsaken til denne tilstanden er som regel store gyteareal og dermed
god rekrutttering til bestanden, kombinert med begrenset
næringstilgang. Økt beskatning vil være med på å bedre kvaliteten på
fisken i slike "overbefolkede" vann.
Foto: Anton
Rikstad.
Brødning
Brødning er en krysning mellom bekkerøye og røye. Den blir steril, slik
at videre reproduksjon ikke finner sted. Fordi den vokste spesielt
fort, ble den satt ut i enkelte vann, også i Nome. Med en begrenset
levetid på 5-7 år, har den mer eller mindre forsvunnet
pga. utfisking og aldring. Brøding fins derfor trolig ikke i vann i
Nome i dag.
| 
