Biologisk mangfold

Biologisk mangfold omfatter alle levende organismer - både planter, dyr og andre organismer. I naturens "puslespill" har alle arter sin funksjon og plass. I sum er kanskje "hverdagsartene" - de artene som både er tallrike og vanlige - de viktigste å ha fokus på. Alle de sjeldne artene er avhengige av de vanlige artene for å kunne eksistere. Samtidig kan sjeldne arter fungere som "varselklokker", dersom naturen er i ubalanse.

  Foto: Blåveis er en kalkindikator og der du finner blåveis er det rike jordbunnsforhold. Her er det verdt å se etter andre kalkrevende planter og sopper.

Lokalt er det naturgrunnlag og klima som er viktigst for variasjon i det biologiske mangfoldet.

Vegetasjonssoner
I Nome finner vi tre vegetasjonssoner. Den boreonemorale sonen utgjør de laverliggende delene av kommunen langs hovedvassdraget under 200-250 m o.h. Den sørborela sonen dekker en del høyereliggende areal, mens mellomboreal sone kommer inn i de høyereliggende barskogsdelene av kommunen.

Forhistorisk vulkan gir spesiell vegetasjon
Fensfeltet rundt Ulefoss er restene av en forhistorisk vulkan med kalkholdige bergarter. Dette har gitt livsvilkår til en helt spesiell vegetasjon med plantearter som vi ellers bare finner på kambrosilurområdene i Grenland. Les mer.

De sørlige delene av Nome -  spesielt områdene i de sørlige delene mot Kilebygda og Drangedal, har mange områder med gammel løv - og blandingsskog som er av stor interesse mht. biologisk mangfold.

Flåbygd er et annet område av stor interesse. Fordi Høgskolen i Telemark har gjennomført en rekke feltkurs i vegetasjonskartlegging her, har vi spesielt god kunnskap om arter og utbredelse derfra. Særlig er de sørvendte løvskogsliene interessante, men også det varierte småskala kulturlandlandskapet som preger Flåbygd gir et stor mangfold.

Våtmarksområder gir livsgrunnlag for planter og fuglearter
Nome er en vassdragskommune. Norsjø og vassdraget Ulefoss-Flåvatn er sentrale landskapselement. Våtmarksområder gir livsgrunnlag for en rekke planter og fuglearter. Særlig gjelder det Øra ved Ulefoss og Nomevann, men det fins dessuten en rekke grunne bukter og evjer langs hele strekningen som lokalt er svært viktige. I sum gir denne nevnte variasjonen i naturgrunnlag og landskap i Nome utgangspunkt for et rikt og spennende biologisk mangfold.

 
Idyll ved Eidselva. Foto: Ole Morten Melgård. 

Til toppen

Tilstand:  Et rikt biologisk mangfold i kanalkommunen

Et rikt antall arter skaper mangfold i Nome
Artsforvaltningen skal sikre levedyktige bestander av alle arter som naturlig hører hjemme i norsk natur. I et næringsperspektiv - og rekreasjonsperspektiv er det viktig å forvalte viltet på en bærekraftig måte. Hjortevilt er den gruppen det knytter seg mest interesse til, og det har selvfølgelig å gjøre med at dette er jaktbare arter. Les mer .

Elg, hjort og rådyr er aktuelle hjorteviltarter i Nome. I tillegg kommer bever som jaktbart vilt.

55 truede arter i Nome
Totalt er det kjent 56 rødlistearter innenfor Nomes grenser. Sopp (20 arter) og fugler (19 arter) er klart de største gruppene og utgjør alene 70% av de kjente truete artene.  Les mer.

Fredning etter naturvernloven sikrer artenes leveområder
Alle arter har ulike krav til leveområde. Derfor blir områdeforvaltningen (hvordan vi bruker eller tar vare på de forskjellige arealene) lokalt vesentlig. Gjennom sin arealforvaltning kan kommunen sørge for at artenes krav til leveområder blir ivaretatt. De rikeste områdene, der det er klare og dokumenterte verneverdier, blir formelt fredet etter naturvernloven. I Nome er det er en rekke slike områder. Les mer.

Lokal arealforvaltning sikrer områder med lokal verneverdi
I tillegg vil det være mange områder som har en lokal verneverdi. Her finnes det som regel ikke planer eller det er kanskje heller ikke behov for å frede disse. Selv om slike områder ikke fredes, er det likevel vesentlig at arealforvaltningen i kommunen sikrer at slike areal ikke blir ødelagt ved ulike tiltak og inngrep.  Les mer.

Stort mangfold av lav på stein                                                      Foto: Rune Solvang

Svært få inngrepsfrie områder igjen i Nome
Graden av urørthet og avstanden i forhold til tekniske inngrep er en viktig indikator i forhold til biologisk mangfold. I Nome er det bare enkelt mindre restareal igjen av slike inngrepsfrie områder. Les mer.

Vern av vassdrag sikrer mot større inngrep
Vassdrag er et viktig landskapselement i norsk natur. Se kart over Herrevassdraget og området Flåvatn-Seljordsvatn. Dette er hovedvassdrag som er vernet mot vannkraftutbygging. Vern mot kraftutbygging blir derfor et av de viktigste virkemidlene for å sikre seg mot større inngrep i et område. I Nome finner vi to større områder som er deler av større varig verna vassdrag. Les mer.

Flere viktige kulturlandskap i Nome
Kulturlandskap  er områder der mennesket har omskapt landskapet fra en naturtilstand til en kulturtilstand. Dette har også har gjort landskap og natur mer mangfoldig. Se kart over viktige kulturlandskap i kommunen.  I Nome har vi både regionalt og lokalt viktige kulturlandskap som vi ønsker å ta vare på. Les mer.

Foto: Tveitankroken har status som et lokalt viktig kulturlandskap

Til toppen

Konsekvenser:   Hvorfor bevare mangfoldet?

I dag vet vi at det biologiske mangfoldet er presset, enten det gjelder arter som står på randen av utryddelse eller leveområder som blir endret i negativ retning.

Det er lett å glemme at mennesket er en del av naturen. Mennesket er avhengig av en natur som fungerer og produserer. Vi er avhengig av de produktene naturen gir oss, enten det er mat, energi, medisiner eller byggematerialer: Naturens mangfold er den kapital som mennesket har utnyttet for å skape den materielle rikdom som vi i dag omgir oss med. Vi skal bruke den samme kapitalen  i framtiden for å dekke nye behov. Fremtidige generasjoner skal ha samme muligheter til å utnytte naturens muligheter som vi har i dag.

Til toppen

Påvirkning:  Intensiv arealbruk spiser av artenes leveområder

Tidligere ble det satt fokus på at utslipp og forurensning var en  trussel mot naturen. I vår del av verden ryker det mindre fra fabrikkpipene enn før, slik at trusselbildet har endret seg.

I dag er det først og fremst inngrep som utgjør de den største trusselen. Flatehogst, moderne jordbruk, urbanisering, sterkt vekst i antall hytter, kraftutbygging og økende vegnett som brer stadig mer om seg, "spiser"  kontinuerlig av artenes leveområder. Les mer endringer generelt i skogbruket og om flatehogst spesielt.

Til toppen

Tiltak:  Kartlegging og kunnskap er avgjørende

Kunnskap er viktig for å bevare det biologiske mangfoldet i egen kommune. Hvilke naturtyper og arter har vi? Hvor fins de? Hvor vanlige er de hos oss? Er det noen naturtyper eller arter vi spesielt bør fokusere på?  Inngrep skal unngås i det sjeldne, det verdifulle og det mest produktive landskapet.

Omfattende kartlegging skal sikre biologisk mangfold
Kunnskap om mangfoldet skal brukes til å redusere inngrep i de mest verdifulle naturtypene eller områder der sjeldne og trua arter er påvist. Grunneier og kommunen skal ha god oversikt over hvilke registreringer som er foretatt på den enkelte eiendom. Slik kan man se hvilke inngrep som bør unngås i forhold til registrert verdier om biologisk mangfold. 

Nome kommune har i to omganger foretatt en omfattende kartlegging av naturtyper som er spesielt interessante. Vi ønsker både å få ny kunnskap generelt om naturtilstanden i Nome, men også å blinke ut "perlene". Disse er få og utgjør små areal - i forhold til det  hverdagslandskapet som utgjør den overveiende delen av kommunens areal. Les mer.

Parallelt med kartlegging av naturtyper har kommunen foretatt en revisjon av viltområdekartleggingen. Denne kartleggingen gir også ny kunnskap knyttet til  viltets fordeling og krav til leveområder. Revisjonen har hatt spesielll fokus på fuglearter, en gruppe som kommunen så langt har hatt lite systematisk kunnskap om. Sluttrapport fra kartleggingen er ikke klar, men informasjon og konklusjoner vil bli lagt ut når dette foreligger. 

 
Blåne etter blåne. Hantofjell i Lunde. Foto: Rune Solvang

For hverdagslandskapet - som tross alt er det helt dominerende i Nome, gjelder derimot bare at inngrep så langt det er mulig skal forsøke i tilpasse seg natur og landskap i hvert enkelt tilfelle.

Det er bare staten som kan verne landskap etter naturvernloven. Les mer.