Sentrumsnære våtmarksområder - attraktive utbyggingsareal

Deltaområder ligger der større vassdrag munner ut i vann og fjorder. Utformingen av slike områder kan variere etter vassdraget innenfor, landskapet omkring og dybdeforhold utover, men felles er at vassdraget over tid har transportert enorme mengder løsmasser som sedimenteres og bygger opp et deltaområde og store gruntvannsområder utover.  På den måten bygges det opp store gruntvannsområder.  Utløpet av større vassdrag har også historisk vært svært viktige mht. lokalisering av bosetting i form av byer og tettsteder.  Når byer og tettsteder vokste, var det derfor nærliggende at de flate deltaområdene ble ansett som egnet byggegrunn.  Over tid har svært mange slike høyproduktive deltalandskap bli fylt ut.  Mange steder ble de også brukt til søppelplasser. Les mer.

Deltaområdet på Øra gradvis skjøvet utover
Opprinnelig gikk våtmarksområdet på Øra helt inn til bebyggelsen ved Øvre verket og de gamle arbeiderboligene langs Ringsevja ved det som i dag har hovedvegen gjennom Ulefoss sentrum. Gjennom store deler av 1900-tallet ble våtmarksområdet utenfor brukt til utfylling av industri- og husholdningsavfall.  Dette har foregått helt opp til våre dager, ved at f.eks. støpesand fra Ulefos Jernverk har blitt deponert her så seint som i 2003. Gradvis har dermed grensa for fastmark forskjøvet seg utover i deltaområdet.

Ny riksveg endelig grense mellom sentrum og våtmark
Ny trasé for Rv.36 på utsiden av Ulefoss sentrum og ny bru over elva som kom på plass rundt 1978, satte tilsynelatende en endelig fysisk grense for mellom det som var igjen av våtmarksområdet på utsiden og sentrumsområde/byggegrunn på innsiden. 

Rasteplass mot Norsjø
Imidlertid ble det arbeidet videre med planer om både rasteplass, bensinstasjon m.m. på utsiden av riksvegen.  Denne diskusjonen endte opp med at bensinstasjonen ble lagt på innsiden, mens rasteplassen først på 1990-tallet ble lagt på utsiden av riksvegen, ut i våtmarksområdet. Ulefoss gjestebrygge ble også anlagt mellom gamle Ulefoss brygge i nordvest og våtmarksområdet i sørøst.

Grunnvannsområdene ligger i hovedsak urørt
De viktige gruntvannsområdene utenfor  utløpet av Vesthagan-bekken og ut mot Torva er derimot inntakte.  Dette er i dag "matfatet" for de store antallene andefugl som bruker området gjennom året, enten det er på trekk vår og høst eller gjennom vinteren.  Det som en gang var viktige hekkeområder i det opprinnelige våtmarksområdet er derimot en saga blott.

Sist oppdatert av Nome kommune 23.10.2006