 |
Verna vassdrag i Nome |  |
Norge
har en enestående vassdragsnatur, også i verdensmålestokk.
Vassdragene spiller en sentral rolle i svært mange forhold
som påvirker både natur og mennesket. De har bidratt til å danne og
forme landskapsbildet. Visuelt betyr vann mye for den gode
naturopplevelse. Vannet gir grunnlag for mangfold i naturtyper, dyre- og
planteliv. De fungerte som viktige ferdselsårer og kommunikasjonslinjer
for menneskene. De var grunnlag for jordbruk og bosetting. Og de ga
muligheter for kraftproduksjon og industriutvikling.
Konflikt utbygging og
vern
Gjenreisningen etter krigen i Norge
1940-45 og oppbyggingen av kraftkrevende industri var en viktig årsak til
en kraftig vekst både i produksjon og etterspørsel etter elektrisk kraft.
Men fra naturvernhold ble det framholdt at det i stor grad var automatikk
i konsesjonsbehandlingen av vannkraftprosjekter. Verneinteressene følte
seg langt på veg overkjørt. Utbyggingsinteresser kom derfor etterhvert i
kraftig konfrontasjon med verneinteresser, og viktige milepæler og
symboler for verneinteressene i denne konflikten er Mardøla (les mer) og Alta.
Fire verneplaner
I
1960 kom det første initiativet fra Stortinget for å utarbeide en
verneplan for vassdrag. Det ble starte opp et trinnvis arbeid med plan for
vern. I tidsrommet 1973-1993 ble fire ulike verneplaner med til
sammen 341 vassdrag vedtatt i Stortinget. Vesentlige forhold som ble
vurdert i arbeidet med verneplanen, var forholdet mellom kraftpotensialet
og dokumenterte interesser knyttet til naturfaglige verdier (geologi,
botanikk, zoologi), friluftsliv, kulturminnevern og landbruk. Det primære
formålet med vassdragsvernet var et vern mot
kraftutbygging. Verneplanvedtaket innebær derfor at forvaltningen
ikke kunne gi konsesjon for kraftutbygging i de vernede vassdragene.
Les
mer.
Nome berørt av to verna
vassdrag
Verneplan III i 1986 innehold
bl.a. Herrevassdraget og Området med Seljordsvatnet og Flåvatn.
Herrevassdraget på totalt ca. 270 km2 berører kommunen Nome, Skien, Bamble
og Drangedal. Nome andel av arealet er 31,6 km2. Området mellom
Seljordsvatnet og Flåvatn er totalt på 425 km2 og berører kommunen, Nome,
Kviteseid, Seljord og Bø . Nomes andel av totalarealet 34,3 km2. 
Østeråa er en sentral del av det varig verna
vassdraget kalt "Området mellom Flåvatn og Seljordsvatnet".
Supplering av
verneplanen i 2002-2003
Gjennom
Stortingets behandling av St.meld.nr.37 (2000-2001) Om vasskraft og
kraftbalansen ble det vedtatt av verneplan for vassdrag skal suppleres
(kap.4.3.4 - les
mer
) 350 vassdrag
ble spilt inn fra fylkesmennene, fylkeskommuner,
kommuner og frivillige organisasjoner. I dette tallet ligger det
både helt nye vassdrag og grensejusteringer av tidligere verna vassdrag.
Etter flere prioriteringsrunder ble 73 vassdrag sendt på høring høsten
2002. Norges vassdrags- og energidirektorat skal gi sin tilråding til
Olje- og energidepartementet som igjen skal legge et forslag fram for
Stortinget i løpet av 2003. Endringer i Nome
I Nome er Skoevassdraget foreslått
som nytt verna vassdrag (se kart). Dette vassdraget deler vi med Drangedal
og Skien. Vassdraget er på i alt 147,3km2, hvorav 63,9 km2 ligger i
Nome. Dessuten foreslås betydelige grenseendringer av det allerede verna
vassdreget Området mellom Seljordsvatnet og Flåvatn . Hovedpoenget med
denne justeringen vil være at vernet skal omfatte hele nedbørsfelt, ikke
som nå, hvor riksveger og bredder av større innsjøer danner grense. I Nome
betyr det at nedslagsfeltene til Flåmelva og Østeråa foreslås i vernet,
mens restarealene utenom trekkes ut. I sum balanserer utvidelsen av
nedbørsfeltet til Østeråa omtrent restarealene som trekkes ut.
Høringsforslaget har vært til behandling i Nome og
kommunestyret vedtok i sin uttalelse i desember 2002
å anbefale 1) at foreslåtte grensejusteringer for Området mellom Seljordsvatnet
og Flåvatn og 2) at Skoevassdraget ikke
vernes.
Skoeelva rett nedenfor
Tyridammen. Hele Skoevassdraget m. vannene innover
Landsmarka
er til vurdering
hos sentrale myndigheter mht. varig vern av vassdrag.
Rikspolitiske
retningslinjer
Rikspolitiske
retningslinjer (RPR) et virkemiddel sentrale myndigheter kan bruke, når en
ser at utviklingen på omåder går motsatt veg av det som er intensjonen,
slik at det er behov for å presisere hva som er nasjonal
politikk. RPR for verna vassdrag fra 1994 (les
mer) kommer derfor som et tillegg til
verneplanene. Bakgrunnen for RPR var en bekymring hos sentrale myndigheter
over at selv om vernet medførte at vassdraget var skjermet mot
kraftutbygging, førte en rekke andre utbyggingstiltak til at verneverdiene
i nedbørsfeltet til vassdragene ble redusert. RPR presiserer at selv om
hovedfokus på inngrep skal være rettet mot vassdragsbeltet, arealet inntil
100 m på hver side av vassdrag, innebærer vernet at også andre
dokumenterte verneverdier i nedbørsfeltet skal beskyttes.
Vassdragene skal også deles inn i forvaltningsklasser etter
verneverdi og menneskelig påvirkning. Alt verna vassdrag er i Nome
gitt forvaltningsklasse 2.
Konsekvenser av
vernet
Hovedformålet med verna vassdrag er
vern mot kraftutbygging. Dessuten skal vassdragsbeltet inntil 100 m på
hver side av vassdrag beskyttes og dokumenterte verneverdier beskyttes mot
inngrep. Kommuneplanen i Nome har dessuten en bestemmelse om
avstandsgrenser til vann og vassdrag som sammen med hovedvassdraget
Norsjø-Kanalen-Flåvatn for verna vassdrag er satt til 100 m. Formålet med
denne bestemmelsen er å forhindre av strandsone og vassdragsbeltet blir
nedbygd. Kommuneplanen inneholder også en retningslinjesom
ikke tillater mikro- og minikraftverk (se forklaring) i verna vassdrag.
Ved Tyridammen vurderer Cappelen å anlegge et
minikraftverk for å utnytte fallet
fra Tyrivann ned i
Skoeelva.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har
ellers laget en veileder for saksbehandlngen knyttet til mikro- og
minikraftverk.
Les mer.
| 
