Fensgruvene

Eieren av Fossum jernverk forsto verdien av jernfunnet på Fen. Før verket satte i gang tiltak ble området rundt Fen nøye undersøkt. Smeden som først oppdaget jernfunnet fikk en finnerlønn på rundt 10 riksdaler. For dette kunne han kjøpe seg et par kyr, en hest eller tyve sauer!

Rødjernsteinen på Fen førte til drift av en rekke gruver på Fen. Noen av disse var; Adlergruva, Aasegruva og Aase Nebengang (etter en kone på en av Fengårdene), Hovegruva, Haabet på Rauhaug, Bamle Rusle gruver, Gluckauf, Brunhhoug skjærp, Bergmestergruve, Bolla gruve, Bolla sidegang og Breiangen gruve.

Gruvedriften foregikk fra først av som dagbrudd. Den røde jernmalmen lå i dagen og fyrsetting av driftsmåten. Ved ble lagt på fjellet, bål ble tent og berget ble varmet opp. Så snart varmen begynte å dø bort ble det kastet vann på berget som sprakk og kunne bearbeides med bergjern og kiler.

 
Gammel gruveåpning i Bolladalen.

Malmen ble rodd over Norsjø og fraktet over land til Fossums smeltehytte. I starten ble gruvene på Fen drevet som en del av malmforsyningen til Fossumverket. Men etterhvert ble det tydelig at man hadde gjort et stort malmfunn  og at malmen med fordel knynne smeltes ved Ulefossen. Dette dannet grunnlaget for Ulefoss Jernværk. 

Fensfeltet som en del av en europeisk geopark?
Det er i dag planer om skjøtseltiltak for å gjøre gruvene mer tilgjengelige for interesserte i lokalsamfunn og turister. Dessverre har flere av gruvene i gjennom noen tiår fungert som ulovlige avfallsfyllinger - så det kreves noe opprydding for å få de til å fremstå på en attraktiv måte.  Les mer.

Dersom du ønsker å vite mer om gruvene på Fen er det mulig å kontakte Ulefoss Jernværk, 3830 Ulefoss.

Kilde til historisk informasjon:
"Det gamle Ulefoss, mennesker ved sagbruk, gruver, jernverk og støperi, handel og service" av Gerhard Hedlund, Nome kommune, 1991".

Sist oppdatert av Nome kommune 23.10.2006