|  |
Granitt, gneis, kalkstein, skifer, sandstein og lava er bergarter som de fleste av oss har hørt om. Sammen med en rekke andre bergarter utgjør de berggrunnen - det faste fjellet. Læren om det faste fjellet kaller vi berggrunnsgeologi. Over berggrunnen finner vi ofte løsmasser i form av sand, grus eller leire. Dette er berggrunn som er knust til ulike løsmasser på grunn av naturens prosesser fra is, vind og vann. Læren om disse løsmassene kaller vil kværtærgeologi. Til sammen utgjør berggrunn og løsmasser et geologisk mangfold. Disse ressursene er i mange tilfeller bestemmende for livsgrunnlaget til mennesker, dyr og planter. Dermed blir geologien både et spennende tema å ha kunnskap om og innsikt i, men ikke minst et uhyre viktig område i sammenheng med bosetting, ressursutnyttelse og arealforvaltning.
Sand og grus, knust fjell (pukk) og leire er naturens egne produkter. Disse har vi mennesker gjennom tusener av år lært å bruke til vårt eget beste. Ressursene er for eksempel viktige byggematerialer til svært mange formål i samfunnet. Les mer. Rike ressurser av sand, grus og leire i Nome Sand og grus er i hovedsak avsetninger i form av israndavsetninger som ble dannet mot slutten av istiden for ca 10.000 år siden . Smeltevannet fra innlandsisen spylte enorme mengder løsmasser ut i det som da var et fjordsystem innover store deler av lavlandet i nedre og midtre Telemark. Sand og grus som var tyngst, ble liggende like utenfor iskanten, mens de lette leirpartiklene kunne følge vannmassene langt utover fjordsystemet før de ble avsatt i tykke lag på bunnen. Innenfor Nomes grenser finnes det store forekomster av sand, grus og leire. Leira kan derimot ligge som et teppe over store deler av landskapet i lavlandet. Sand og grus finnes konsentrert på spesielle lokaliteter. Les mer. Leirelandskapet skaper grunnlag for næringsutvikling Leirelandskapet ga muligheter for jordbruk og var dermed avgjørende for bosettingsmønster. Samtidig ga det mulighet for teglproduksjon, både i form av teglstein og takstein. I dag finner vi landets eneste gjenværende teglsteinsprodusent, Wienerberger Bratsberg Tegl, i Nome - nettopp midt i dette landskapet.
Fensfeltet - et spennende geologisk område De spesielle geologiske forekomstene knyttet til Fensfeltet på Fen og Ulefoss inneholder en rekke mineraler og bergarter som har vært utnyttet kommersielt gjennom århundrene. Les mer.
I Nome har vi i dag tre former for virksomhet knyttet til utnyttelse av geologiske ressurser. Steinbrudd, sand-/grustak og leirtak. Tveito Maskin er i avslutningsfasen med henhold til drift av steinbruddet som ligger ved Cappelenbruddet nede ved Norsjø mellom Bakkehavna og Torsnes. Samtidig har virksomheten fått godkjent et nytt steinbrudd i Skårdalen, ca. 1 km nordøst for Tyri. Fram til 2003 kan det utvinnes 550.000 m3 innenfor et areal på 30 daa. Les mer. Flere leirtak i drift i kommunen Bratsberg Tegl produserer teglstein med lokal leire som råstoff. Bedriften forbruker 60.000 tonn leire for å produsere 20 millioner teglstein årlig. Produksjonen krever spesiell leirkvalitet knyttet til kornstørrelsen. En er derfor ofte avhengig av å blande feit leire (små partikler) med mager leire (store partikler), og dette må hentes fra forskjellige leirtak. Det medfører at det til enhver tid er flere leirtak i drift rundt omkring i kommunen. Les mer.
Det fins store forekomster av sand og grus i Nome, men i dag er det bare to forekomster hvor det drives kommersielt uttakt. Stormo som ligger mellom Flåbygd og Kjeldal er klart den største. I tillegg til vanlig masseuttak produserer her Telebetong as ulike betongelementer. Verpemoen ligger ca 1 km øst for Stormo, og her foregår uttak av sand og grus. Sandkvaliteten (partikkelstørrelsen) er noe forskjelling mellom Stormo og Verpe, slik at disse sandtakene utfyller hverandre til en viss grad mht. kvaliteten. På Nomesanden har det foregått masseuttak i en årrekke, men her er ressursen tømt og virksomheten avsluttet. Gruvevirksomhet
Råstoffutvinning er en virksomhet som det knytter seg store samfunnsmessige interesser til. Det er gjerne stor etterspørsel etter råstoff. I historisk sammenheng har for eksempel gruvedriften i Fensgruvene på Ulefoss vært den viktigste faktoren for utviklingen av samfunnet i tettstedet. Bratsberg Tegl etablerte seg i Lunde i 1957, fordi råstoffet tok slutt ved det opprinnelige tegleverket på Bratsberg i Skien, mens det var rikelige forekomster i Lunde. All byggevirksomhet i Norge er avhengig av tilgang på mineralske byggeråstoffer i vid forstand. Samtidig skaper utnyttelsen av slike ressurser ofte store konflikter. De fleste av oss er innforstått med at pukk og grus er nødvendig for å kunne gjennomføre viktige vei- og byggeprosjekter i vårt langstrakte land, men ingen vil ha utttak av disse ressursene i sitt eget nabolag! Samtidig er det både god samfunnsøkonomi og i tråd med miljøhensyn at slike virksomheter ikke ligger for langt unna befolkningskonsentrasjoner der mye at byggeprosjektene vil foregå. Dermed er det duket for konflikt og samfunnsdebatt omkring slike etableringer. For steinbrudd er det særlig støy og støv som er problemet.Sand- og grustak støver og skaper mye trafikk av masse. Leirtak blottlegger store areal som er utsatt for erosjon og avrenning til nærliggende vassdrag, samtidig som det skaper mye trafikk. Generelt for all råstoffutvinningen er at de skaper store inngrep og sår i landskapet, samtidig som tidsperspektivet ofte kan være flere tiår. Disse konfliktene fører til mange vanskelige avveininger mellom ressurs-utnyttelse og næringsutvikling på den ene siden og landskapshensyn og miljøvern på den andre siden.
I Nome er kommuneplanen det viktigste instrumentet for å forvalte de geologiske ressursene på en framtidsrettet måte. Arealforvaltning er et sentralt stikkord. Kommuneplanens arealdel deler hele kommunen inn i ulike arealformål som sammen med utfyllende bestemmelser sier noe om hvordan enkelte arealene kan brukes. De geologiske ressursene i er signalisert med betegnelsen "Område for råstoffutvinning". I Nome gjelder det både sand- og grustak, leirtak og steinbrudd. Og det gjelder både der det faktisk er drift eller der det er konkrete planer om framtidig drift. I tilllegg viser planen som informasjon en rekke områder der det er påvist geologiske ressurser, særlig i form av leire, sand og grus. I dettte ligger det et signal om at arealene der disse ressursene ligger, ikke bør forvaltes på en måte som hindrer en eventuell framtidig utnyttelse. I dag er det oftest jord- og skogbruk som er det faktiske arealformålet, og oftes låser denne virksomheten ikke en annen araelutnyttelse i framtiden. Dersom det legges boliger eller veger i disse områdene, binder dette ofte arealbruken på en helt annen måte.
For å sikre en god landskapstilpasning og fornuftig etterbruk av slike leirtak, sand- og grustak eller steinbrudd, krever kommuneplanen at det for nye virksomheter skal utarbeides reguleringsplan. Reguleringsplanen skal gjøre rede for hvordan ressursen skal utnyttes, terrengtilpasning, avslutning, istandsetting og etterbruk. På den måten har kommunen kontroll med både etablering, drift og avslutning av slike virksomheter som ellers kan være kontroversielle både i forhold til støy, støv og sår i landskapet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU). Geologisk ordbok. Klikk inn på NGU over og klikk videre på Geologi på nett.
|
|
Fjell blir knust til ulike fraksjoner
(størrelser) av grus og pukk. Her fra det nå nedlagte Cappelenbruddet ved
Ulefoss. 
Nomehaugen er dennet som en
breelvavsetning mot slutten av siste istid. Her er det i årenes løp tatt
ut enorme mengder sand. I dag er driften nedlagt, fordi videre uttak
kommer i konflikt med viktige kulturminner (gravrøyser).
Niob er et metall som brukes i
romfartsindustrien og som ble utvunnet i gruvene på Fen. I dag har vi bare
vegskilt som minner om dette. 
I driftsperioden blir leirtak liggende som
blottlagte sår i landskapet. Her fra Ova/ Skjellaug i Lunde.
Grus- og sandtak er ofte synlige på lang
avstand. Her fra Verpemoen i Lunde.
