Flora og fauna i vann

Til toppen

Tilstand:   Variert vassdragsnatur med stort artsmangfold

Floraen i og ved vann
Plantelivet i og ved vannet spenner seg fra mikroskopiske fytoplankton (alger) i vannmassene til makrovegetasjon, dvs høyere planter.

Bred dunkjevle ( Typha latifolia ). Fra Øra på Ulefoss

Bred dunkjevle er en sumpplante. Den kan bli 1-2m lang og har kraftige 1-2cm brede blad. Blomsterstandene er kjevleformet med det tynne hanakset øverst og det kompakte, brune hunakset nederst. Den kan vokse ut til ca. 0.5m dyp.

Botnegras er en meget vanlig kortskuddsplante, særlig i oligotrofe vann. Fra den neddykkede bladkransen skyter det i juni-juli opp blomsterstander med svakt blålige blomster.

Litt om kantvegetasjonen:
Typiske treslag og busker som hører til kantvegetasjonen, er gråor og svartor, selje, vier og pil. Gran, furu, bjørk, osp, rogn og andre løvtrær hører ikke til den såkalte kantvegetasjonen, men kan likevel finnes i nærheten av vannet.

Faunaen i vann
Artssammensetningen av dyrelivet  i vann og vassdrag vil variere bla ut ifra geografien og miljøet rundt vannlokaliteten. De forskjellige fiskeslagene  har forskjellige krav til miljøet, og det samme gjelder for bunndyr  og zooplankton .

Abbor (Perca fluviatilis)

Abboren finnes i svært mange vannlokaliteter i Nome, i fra små skogstjern til de større innsjøene.

Gjedde (Esox lucius)

Gjedda har levd i Nordsjø i mange år, og er nå i ferd med å spre seg via kanalen og Nomevann opp til Flåvatn.

Røye (Salvelinus alpinus L.)

Røya finnes i Norsjø, Flåvatn, Tyri, Langen, Norheimstjønna, Øvre Stavsjø og i flere store og små skogstjern i Nome.

Les mer om fisk , bunndyr og zooplankton ...

Flora eller fauna?
I tillegg til de organismene som hører til plante- og dyreriket finnes en svært uensartet gruppe av primitive encellede organismer, flercellede alger og noen sopparter, som hører til protist-riket.  

Det encellede klokkedyret Vorticella,her festet til
blågrønnbakterien Anabaena.  Foto: Astrid Saugestad, HiB

Les mer om vannorganismenes inndeling i riker ...

Kartlegging av flora og fauna i Nomes vann og vassdrag 
Det er gjort en del feltundersøkelser av diverse vannlokaliteter i Nome kommune, bla i Tyrivann, Jønntveittjønn, Nordheimtjønn, Damtjern, Hauglandstjern, Fiskelausttjønn, Norsjø og Eidselva . Her har de fysiske og kjemiske, så vel som de biologiske forholdene blitt undersøkt, slik at en kan danne seg et helhetlig bilde av innsjøen eller elva. Samspillet mellom disse ulike faktorene i en vannlokalitet er utrolig fascinerende, og gir oss en forståelse av hvor sårbart økosystemet i vann kan være i forhold til påvirkning utenfra som for eksempel forurensning eller vassdragsregulering.

Til toppen

Påvirkning:  Kommunalt avløp og landbruk største utfordring

Vann og vassdrag er blant de biologiske systemene som er mest påvirket og truet av menneskelig aktivitet. Vannforekomstene blir i større eller mindre grad berørt av forurensninger og inngrep fra de fleste samfunnssektorene.


Forurensning fra kommunalt avløp og landbruk
De viktigste kildene for tilførsler av næringsalter, helsefarlige smittestoffer og organisk stoff er kommunalt avløp og landbruk. Tilførsler fra landbruket kan komme direkte gjennom lekkasjer og utslipp eller gjennom erosjon fra dyrket mark. Kommunalt avløp kommer i hovedsak fra tett bebyggelse. Les mer


Miljøgifter
Utslipp av miljøgifter kan oppstå i forbindelse med råvareutvinning, produksjonsprosesser i industrien, transport og bruk av produkter i husholdningene og arbeidslivet. Miljøgifter i forbindelse med avfalls-behandling, samt avrenning fra gamle fyllplasser kan også skape problemer. Les mer 

Miljøgifter som kommer langveisfra kan også påvirke livet i vassdraget vårt. Tungmetaller via nedbør eller fra andre forurensningskilder utenfor kommunen kan oppkonsentreres i næringskjeden og føre til for høye verdier av feks kvikksølv i fisk. Det er gjort undersøkelser på kvikksølv i ørret i Telemarkvassdraget. Les mer

Fysiske inngrep i vassdraget
Ulike inngrep i vassdrag og nedbørfelt kan være en trussel for vannmiljø og vannkvalitet gjennom økt avrenning, erosjon, endring i hydrologiske forhold og endrete livsbetingelser for organismer. Vannkraftutbygging, omdisponering av arealer, veibygging, kanalisering og gjenfylling er de sentrale påvirkningsfaktorer. Fysiske inngrep kan også føre til positive resultater, økologisk sett. Les mer

Spredning av uønskede arter
Blant det biologiske mangfoldet i Telemarkskanalen finnes en, vannøkologisk sett, uønsket fiskeart, nemlig gjedda. Den har spredt seg i vassdraget de siste årene. Les mer

Til toppen

Tiltak:  Utbedre avløpsnettet og hindre avrenning fra landbruk

Behovet for rent vann og et vannmiljø som er i økologisk naturlig og stabil tilstand vil være av stor samfunnsmessig verdi. Det biologiske mangfoldet og brukerinteresser må ivaretas på best mulig måte, bla igjennom kommuneplanen.

Overvåking av det biologiske mangfoldet vil kunne gi varsler hvis det skulle oppstå en forurensningssituasjon eller annen påvirkning av økosystemet i vannet.

Vannforsyningen og utslipp til resipienter skal tilfredsstille lovverk som er tilpasset EØS-kravene. Dette innebærer mer fokus på resipientorienterte løsninger. Renseanlegg, kloakk og avløpsnett må fornyes og vedlikeholdes i takt med nye krav og påvirkning. Nødvendige tiltak i forhold til utslipp fra landbruket må utføres.

Vannkraftutbygging og andre tekniske inngrep i vassdrag må ta klare hensyn til vannmiljøet. Bruk av mindre farlige kjemikalier i industri og annen virksomhet vil være en målsetting.

Spredning av fremmede eller uønskede arter må unngås, og om mulig fjernes. Ikke sette ut fisk som en ikke er sikker på hva er. Ikke fiske med levende fisk som agn.

Sist oppdatert av Nome kommune 23.10.2006