 |
Damtjern - et meromiktisk vann |  |
Damtjern ligger ca 1.5 km sør for Fen, mellom Høgkollen og Håtveitåsen.
Overflatearealet er 180 daa og strandlinja er 550 m rundt tjernet.
Foto: Bukkeblad er en plante som fins
ved svært mange tjern i Nome, også ved Damtjern.
Svært viktig
naturtype
Damtjern er, sammen med Håtveittjern og Damtjern ved
Tvara , de mest spesielle tjern i hele Nome. I naturtypekartleggingen av bioliogisk mangfold
er derfor Damtjern klassifisert til den høyeste kategorien, svært
viktig.
Meromiktisk tjern
Sammen med Damtjern ved
Vibeto og Damtjern ved Tvara, er Håtveittjern de eneste vannene i kommunen
som er av typen meromiktisk. Denne vanntypen
er svært sjelden i Norge. Vanligvis sirkulerer og blander vann i et tjern seg i
løpet av året pga. vind og temperaturforskjeller gjennom årstidene.
I meromiktiske vann skjer dette ikke, slik at bunnvannet aldri blander seg
med vannet over. Dette skyldes spesielt høyt saltinnhold i
bunnvannet som igjen vanligvis har sin årsak i geologien i området, i
dette tilfelle Fensfeltet. Dermed oppstår det helt spesielle kjemiske og fysiske
forhold i dette bunnvannet. Og i meromiktiske vann finnes alltid spesielle dyr,
planter eller innsekter.
Naturlig kalkrikt og
høy pH
Damtjern er et kalkrikt tjern innenfor det
geologiske Fensfeltet.
PH-verdien ligger mellom 6.5
og 7.2, høyest i overflaten. Vannet er 16,5 m dypt og ligger 184 m
o.h. Fordi tjernet både ligger over marin grense (øvre grens for havets
nivå etter siste istid) og
heller ikke er påvirket at avrenning og gjødsling fra jordbruket, er dette
et av meget få vann i kommunen som har et naturlig høyt næringsinnhold.
Forklaringen på dette er den rike berggrunnen i området knyttet til
Fensfeltet.
Studieområde for Høgskolen i
Bø
Fordi Damtjern er så spesielt, er området
blitt brukt som studieområde for feltkurs for studenter og vært tema for
en hovedoppgave ved Høgskolen i Bø. Derfor har vi ganske mye kunnskap om
naturforhold i dette tjernet.
Fisk
Abbor
er eneste fiskeart i tjernet. Gj.snittsvekta var i 1999 bare 58 gram, og
den største abboren veide ikke mer en 78 gram. Vannet er derfor utpreget
overbefolket. Det ble satt ut ørret
på 1980-tallet, men den har forsvunnet, sannsynligvis fordi den er
utfisket . Gyteforholdene for ørret er også dårlige i tjernet. Ål er
tidligere registrert, men status i dag er ukjent.
Flora
Botaniske er ikke Damtjern spesielt
interessant. Følgende vanlige våtmarksarter er registrert: elvesnelle,
flotgras,
krypsiv, flaskestarr, småtjønnaks, bukkeblad,
gulldusk,
myrhatt,
tusenblad og vanlig
tjønnaks
.
Tegning: Ertemusling er
påvist i Damtjern.
Mange arter småkryp
De høye kalkverdiene
fører til at slike tjern blir eneste leveområde for en rekke sjeldne og
kalkkrevende arter. Totalt 50 arter av fytoplankton, 18 arter zooplankton
og 38 arter bunndyr er registrert i Damtjern av studentene. Bunndyrene
fordeler seg på 3 arter snegler (vanlig damsnegl, lys skivesnegl og vanlig
skivesnegl), 1 art musling (ertemusling), 3 arter bløtdyr, 1 art
fåbørstemark, 2 arter igler (hundeigle og hesteigle), 1 art krepsdyr
(marflo), 5 arter døgnfluer, 6 arter vannymfer, 2 arter libeller, 1 art
steinflue, 4 arter teger (bl.a. stor vannløper, liten vannløper,
stavtege), 5 arter biller, 1 art mudderflue, 2 arter vårflue og 1 art
tovinger.
Liten
salamander er tidligere registrert, men ble ikke funnet ved
undersøkelser i 2002. Lokaliteten er ellers rik på frosk. Både padde og buorm
er også sett her.
Rødlistede arter av
småkryp
I alt fire rødlistede arter er registrert i Damtjern. En art døgnflue
Paraleptophlebia submarginata er registrert av studentene
tidligere, men ble ikke gjenfunnet i 2002. Det var første funn i Telemark.
Den sjeldne stavtegen Ranata linearis som ellers bare er kjent noen
få steder på Sørlandet og ved Oslofjorden, fins også her. Den rødlistede
øyenstikkeren Sympetrum sanguineum ble funnet av studenter i 2000,
men det knyttet seg litt usikkerhet til artsbestemmelsen. Skreddearten
Hydrometra gracilente som ble
oppdaget i 2002, er både ny art for Telemark. Fra før var den bare kjent
fra Østfold og Aust-Agder.
Trusler
For å
bevare denne sjeldne og interessante naturtypen, er det viktig å hindre
inngrep i og langs tjernet. Dessuten er det avgjørende at skogen blir
stående intakt i kantsonen rundt tjernet, slik at vannet er beskyttet mot
vind som er drivkraften i innsjøers sirkulasjon. Damtjern er jo spesielt
nettopp fordi vannet ikke sirkulerer som andre vann gjennom året.
| 
