| |
Området ligger der Bjervabekken møter Ytterbøbekken og videre et område oppover langs Ytterbøbekken. Lokaliteten er en meget frodig leirravine av gråor -askeskog. Bregnen strutseving dominerer på bakken. I helningen rett nrod av Ytterbøbekken fins et større område med skavgras-askeskog. Forekomsten av skavgras er en av de største som er kjent i Nome. Den er meget tett fra bekken og ca 50 m opp i ravinen, mens den mot øst strekker seg litt mer sparsomt. Det er flere meget store, grove løvtrær spredt i området. En spesielt grov ask (ca 4 m i omkrets) står langs bekken. Opp langs Bjervabekken står også en relativt grov selje. Det fins også store og grove asker og alme r. Flere av trærne var hule og hadde grov sprekkebark, noe som ofte er en forutsetning for et rikt mangfold av insekter. Ellers fins det både ask, selje, alm etc. i mindre dimensjoner. Sannsynligvis er svovelkjuke registrert. Det er dessuten gode muligheter for interessante funn både av planter, sopp og insekter knyttet til slike frodige ravinedaler, men dette er foreløpgi lite undersøkt langs Helgjevikbekken. Den største trusselen knyttet til områder er trolig hogst av de gamle og dødende trærne. Dette bør derfor unngås. Innplanting av gran bør også absolutt unngås, fordi det vil redusere det biologiske mangfoldet betydelig. Beite kan derimot være en fordel, dersom det lot seg gjøre. I sammenhenge med kartlegging av natutryper for bioliogisk mangfold er området klassifisert som "svært viktig".
|
|
Forkomsten av skavgras ved Helgjevikbekken er den største i hele
Nome.
Skavgras.
