|  |
Energien i fosser og stryk dannet grunnlaget for industristedet Ulefoss. Kraften i fossen ble utnyttet til å drive sager, høvleri, masovner, hammersmier, verksted, mølle og tresliperi. For bøndene var nærhet til kraften i vannet verdifullt. Da kraftverkene kom på slutten av 1800- tallet betydde det en revolusjon for utnytting av vannkreftene. Bandakkanalen er et kulturhistorisk anlegg. Reguleringen som ble utført i 1892 åpnet også for å bygge kraftverk ved fossene. I dag er det kraftverk ved Hogga, Vrangfoss, Eidsfoss og Ulefoss. Foto: Kanalbåt i Hogga sluse Vrangfoss - Nomes største kraftverk Vrangfoss har det største kraftverket og normal vannføring gjennom fossen (kraftverket) er 90 kubikk pr sekund eller 324.000 kubikk pr time. Ved høy vannføring kan vannforsyningen komme opp i 310 kubikk pr sekund eller 1.116.000 kubikk pr time. Vrangfoss er det best kjente og mest omskrevne vannfall i vårt distrikt. Opprinnelig var fossen et omlag to kilometer langt, smalt stryk gjennom et trangt fjellskar med høye og tildels utoverhengende sider. Fallet var totalt på omlag 25 meter og var særlig beryktet for de problemene det skapte for tømmerfløtingen. Fossefallet var godt kjent blant kunstnere og ble ofte benyttet som motiv for innen - og utenlandske malere. Kraftstasjonen ble bygget inne i fjellet. Totalt ble det sprengt ut 90.000,- kubikk fjell og støpt omlag 17.000 kubikk betong og det gikk totalt med 550.0000 arbeidstimer før anlegget kom i drift! Fallhøyden i kanalen er på 57 meter fra Flåvann til Norsjø og vannet benyttes i fire kraftverk. Kraftverkene i Nome produserer omlag 400GWh pr år. Dersom en bolig bruker omlag 20.000 kWh pr år - produseres det strøm til ca 20.000 boliger! Sjekk ordliste. Kraftig økning i bruk av kraft i Nome og i Midt-Telemark Statistikken nedenfor viser en markant økning i forbruk av energi i Nome. Til tross for energiøkonomiseringstiltak (ENØK) har forbruksutviklingen fortsatt og stabilisert seg på et høyt nivå. I 2001 hadde vi et forbruk på 99,8 gWh (99,8 millioner watt).
I likhet med landet forøvrig har forbruk av elektrisk kraft økt meget sterkt i Midt Telemark. Det samla beregnet forbruk har utviklet seg slik fra 1950 - 1987. Tall i megawatt timer.
Kilde. Midt Telemark Kraftlag, 1998. Hva er vannkraft? Vannkraft er av stor betydning både for øknomiske interesser og for allmenne interesser som naturvern og friluftsliv. Kraftproduksjon er den viktigste økonomiske utnyttingen. Et vassdrag kan beskrives som et sammenhengende system av elver fra utspring til hav, inklusive innsjøer, og snø og isbreer. For å øke kraftproduksjonen i et vassdrag er det vanlig å å føre vann fra andre deler av vassdraget eller fra nabovassdrag. Et vassdrag kan bygges ut med flere kraftverk. Vannmengde og fallhøyde bestemmer den potensielle energien i et vannfall. Fallhøyde er forskjellen mellom magasininntak og utløpet fra kraftsverket. Vannets potensielle energi kan lagres i reguleringsmagasiner som etableres i innsjøer eller i kunstige bassenger ved at deler av vassdraget demmes opp. Vannet samles opp i overskuddsperioder når tilsiget er stort og forbruket er lite. Miljøvirkninger av vannkraftutbygging Omforming av vannkraft til elektrisk kraft er en ren form for energiproduksjon. Utbygging av vassdrag medfører imidlertid irreversible inngrep i naturen - både gjennom direkte bruk av arealer, oppsplitting av arealer og ved regulering av vann. Anleggsveier, masseuttak, steintipper, og lignende kommer ofte i tilknytning til selve produksjonsanlegget. En positiv konsekvens er knyttet til at anleggsvegene ofte åpner for økt ferdsel. Inngrepene vil ofte forringe opplevelsen av landskapet og kommer gjerne i konflikt med kulturminneinteresser. Flere eldre kraftanlegg betraktes imidlertid også som viktige kulturhistoriske minnesmerker. Miljøulemper er hovedårsak til at mange vassdrag er vernet mot kraftutbygging. Les mer. Ulike typer kraftverk Lavtrykkskraftverk utnytter en stor vannmengde med liten fallhøyde og benyttes som regel i elvekraftverk. I en elv kan vannføringen sjelden reguleres, og vannet blir derfor brukt stort sett når det kommer. Kraftproduksjonen vil øke i flomperioder eller ved svært store nedbørsmengder. Elvekraftverk ligger i Norge stort sett på lavlandet. Et mikrokraftverk er som regel et lite elvekraftverk. Kraftverk som har installert effekt mellom 0-100 kW kalles ofte mikrokraftverk. Det er små elvekraftverk, men større tap i turbinrør, turbin og generator enn for større kraftverk, gjør at de ikke utnytte energien i vannet med mer enn 60-70%. Det kan likevel være fornuftig å installere mikrokraftverk i en elv eller bekk på egen eiendom dersom man selv har behov for elektrisiteten. Da må man søke om tillatelse. Les mer. Høytrykkskraftverk utnytter store fallhøyder og mindre vannmengder. Et høytrykkskraftverk (magasinkraftverk) er avhengig av å lagre vann i magasiner og er ofte bygget inn i fjell. De legges nær vannmagasinene som benyttes til å regulere vannmengden som går til kraftverket. Kraftverket og magasinene er forbundet med tunneler i fjellet, eller ved rørledninger med fra fjellet. Magasinkraftverk produserer som regel mer elektrisitet enn elvekraftverk per time, men total produksjonstid er kortere enn elvekraftverkene.
|
|
