01.01.03 bodde det 6579 personer i Nome kommune. Befolkningsutvikling er ofte brukt som barometer for tilstanden i en kommune. Økning er positivt og nedgang/stagnasjon er ofte et faresignal. Nome har en forholdsvis gammel befolkning - slik at fødseloverskuddet lenge har vært negativt. En negativ utvikling gjennom 1980 - 1990 - tallet har endret seg til en svak vekst de siste årene. Nome kommune har en størrelse på 434 km2.
Flyfoto over Lunde sentrum
Flyfoto over Ulefoss sentrum - med Eidselva og Norsjø Jeg kan jo ikke være å påvirke?! Har du kanskje av og til tenkt. Men selv om ingen kan gjøre alt, så kan alle gjøre noe. Slik kan husholdningene i kommunen vår - være med å bidra til løsning på miljøproblemene. Les mer. Vårt forbruk blir høyere Norske husholdninger har aldri hatt så høyt forbruk som nå. SSB`s forbruksundersøkelse viser at utgifter økte i år 2000. Vi bruker mest på bolig og transport, men vi bruker også mye på mat, klær og sko, møbler og husholdningsartikler.
Statistikk: Det har vært en kraftlig vekst i det norske forbruket de siste årene.
Foto: Er det verdt det? Les mer om om vårt vannvittige forbruk på 07.06.05. Vi skaper mer og mer avfall I Nome kan vi merke forbruksveksten gjennom et økende hav av avfall. Gjennomsnittlig skapte hver innbygger i Nome 357 kg avfall i 2001!
Statistikk: Du og jeg produserte totalt 357 kg avfall hver i 2001. Gjennom et godt tilrettelagt sorteringssystem kan vi sortere søppelet vårt slik at søppelet kan brukes på nytt og få ny verdi. Statistikk fra SSB (2001) viser at vi som bor i Nome hadde følgende fraksjoner til gjennvinning - i antall tonn. Lurer du på hva du skal gjøre med ulike typer avtall? Les mer.
Restavfall - plasseres av og til ulovlig i naturen I kommunen er det totalt 28 tonn avfall som ikke kan gjenvinnes og gi ny verdi. Mesteparten av dette blir deponert på Stormo - men enkelte dumper det rett i naturen - til stor sjenanse for de som liker å ta seg en tur i skogen - for å nyte landskapet...
Foto: Utsikt fra turstien bak Bratsberg tegl i Lunde. Vann - en fornybar ressurs som vi bruker hemningsløst ! Vann er en fornybar ressurs og i Norge har vi rikelig av. I andre deler av verden er vann mangelvare og i Midt Østen kan knapphet på vann være en utløsende årsak til krig. Som forbruker har vi flere interesser av vannet. Vi drikker det - vi dusjer med det og vi forurenser det gjennom det avløp som vi slipper ut fra husene våre. Det forurensede vannet vi slipper ut - påvirker vannkvalitet i vann og vassdrag og kan føre til overgjødsling. Vi driver et aktivt forbruk av naturen! Mange i Nome er er aktive brukere av vann og vassdrag. Båtliv, bading og rekreasjon påvirker vassdragene våre gjennom nødvendig tilrettelegging og manglende tilrettelegging gir ofte forsøpling og et mindre attraktivt landskapsbilde. Friluftsliv for alle - er et fastslått mål i norsk friluftslivspolitikk. Dette medfører tilrettelegging i form av anlegg og merking ute i naturen. Mange oppfatter en slik tilrettelegging som unødvendig og synes at dette er en visuell forstyrrelse av egen opplevelse. Tung tilrettelegging kan altså både være et mål for å få flere ut i naturen - men også være noe som gjør at enkelte velger en annen rute - mer upåvirket av inngrep og tilrettelegging. Bilen - et nødvendig onde? Siden 1973 har persontransport økt med 80% i Norge Transport påvirker miljøet. Mesteparten av vår luftforurensning skyldes forbrenningsutslipp fra transportmidler. Trafikk langs vegen er den vanligste årsak til at folk føler seg utstatt for støy og forurensning.
Farlig trafikk på Lannavegen. Foto: Ole Morten Melgård Veger og andre transportårer legger også beslag på verdifulle arealer og de kan også virke som stengsel for annen ferdsel. Flere veger kan åpne for økt ferdsel og nye aktiviteter i tidligere relativt uberørte områder. Fra 1946 til 1998 har persontransporten økt mellom 12 og 13 ganger.
|
|