| |
Antall bruk er kraftig redusert de siste årene Antall driftsenheter (bruk med minst 5 daa jordbruksareal i (egen) drift) er redusert fra 366 i 1989 til 220 i 1999! Dette er hovedsakelig bruk på under 100 daa der eieren ikke lenger driver selv. 114 av bruka leier areal av andre. Leiearealet utgjorde mer en 12300 daa, dvs. nesten halvparten av all dyrka mark i kommunen. I mai 2001 kom ny konsesjonslov som flyttet nedre grense for konsesjonsfritt erverv til 20 daa. Det er vanskelig å ivareta jordbruksressursene på disse små eiendommene som i praksis er store boligtomter. Konklusjon: Antall driftsenheter og antall faktiske landbrukseiendommer er på vei ned. Landbruket i Nome i tall
Landbruk omfatter både jord - og husdyrbruk, skog og hagebruk. De fleste landbrukseiendommene i Nome har både dyrka mark og skogarealer. Langt de fleste gårdsbruka drives som kombinasjons-bruk der hovedinntekten kommer fra annet yrke utenfor gårdsdrifta. Ved siste landbrukstelling i 1999 var det bare 40 bruk i Nome som hadde 1 årsverk eller mer på gården. I 1992 sto landbruket for 4,2 prosent av sysselsettinga i Telemark. Historisk er det utført omfattende undersøkelser av landbruket hvert 10. år. Vi har derfor gode data over utviklingen i denne næringen - også lokalt her i Nome. Noen fakta om landbruket i Nome Hovedproduksjon i jordbruket er korn som utgjør om lag fire ganger så stort areal som gras til slått og beite. Trenden er imidlertid mer gras og mindre havre. I husdyrproduksjonen kan særlig nevnes et dramatisk fall i antall verpehøner og en øking i storfetallet (slakteokser/kjøttfe) gjennom siste 10-årsperiode. Avlssvin-besetningene er halvert, mens dyretallet er redusert med ca. 27 prosent. Dette vil si at vi har fått færre, men større besetninger de siste 10 åra! Tømmerproduksjonen domineres av at Nome har noen få store skogeiere som avvirker relativt mye.
|
|
