Miljøstatus i Skien - Kulturminner

1. Tilstand: Historie og arv
2. Konsekvenser: Hva betyr endringer i miljøet for kulturminnene
3. Drivkrefter: Hvem er med på å bestemme utviklingen?
4. Påvirkning: Samfunnsutviklingen påvirker kulturminnene
5. Tiltak: Hva kan gjøres for å bevare kulturminner og kulturmiljø

Miljøstatus henspeiler på situasjonen slik den er i dag. Det er likevel viktig å ta noen tilbakeblikk på historien for å sette kulturminnene inn i den rette sammenheng.

Kulturminner og kulturmiljøer i Skien kommune

Opp gjennom tiden har mennesker i Skien etterlatt seg spor og merker i omgivelsene som forteller noe om deres liv og virke. Disse menneskeskapte merkene blir omtalt som kulturminner og kulturmiljøer.

Det er forskjellige måter å være interessert i og bevare fortiden på. Det å bevare kulturminner og kulturmiljøer er med på å gi informasjon og kunnskap om levesett, inntektskilde, sosiale ulikheter, teknologi og lignende i Skien.

Dette er en verdifull informasjonskilde til fortiden, som er viktig å ta vare på for kommende generasjoner. Det handler om det å vite noe om sin kulturelle bakgrunn.

I Skien eksisterer det mange uvurderlige kulturminner og kulturmiljøer, som forteller hvordan Skien har utviklet seg til det samfunnet vi har i dag. Det er viktig å være bevisst på hva som er bevaringsverdig, samtidig som man innser at det ikke er mulig å bevare alt.

1. Tilstand 2. Konsekvenser 3. Drivkrefter 4. Påvirkning 5. Tiltak

Historie, arv og vern

Storkommunen Skien har en historie som har etterlatt seg spor av mange sider av menneskers virksomhet.

Jordbruksbygda Gjerpen er blant Norges mest kjente helleristningsområder. De ca. 3000 år gamle helleristningene forteller om en sterk jordbrukskultur, mens de mange bygdeborger og gravrøyser fra jernalderen (både i Solum og Gjerpen) viser oss tydelige tegn på et godt organisert samfunn med handelshøvdinger på toppen.

Bebyggelse

Før år 1000 blir de første husene bygd i Skien, og fra 1100-tallet er Skien sentrum i distriktet. På 1100-tallet blir også Gimsøy kloster bygd, i byens umiddelbare nærhet. Klosterets spesielle kultur preger miljøet i flere hundre år, og samtidig blir bykulturen stadig mer mangesidig, ikke minst på grunn av de mange utlendinger i fremtredende posisjoner.

De forskjellige bydelene rundt selve bykjernen utviklet også etter hvert sin egenart. Les mer om Skiens historie .

Gimsøy kloster anno 1855 (malt av B.S.Baar)

Bondekultur

Fra og med 1964 har storkommunen Skien bestått av de tidligere Skien, Gjerpen og Solum kommuner. Dermed er Skien også blitt en jord- og skogbrukskommune.

Gjerpen er kjent for sine gode jordbruksområder, og skogen rundt Skien har alltid vært en viktig ressurs. Bondekulturen med tunformer, husmannsplasser og kulturlandskap har stått sterkt i både Gjerpen og Solum, og her er verdifulle kulturlandskapsområder som det er viktig å bevare. Les mer.

Industrikultur

Skien har lange industritradisjoner. Byens framvekst for 1000 år siden skyldes også industri, men denne foregikk i brynesteinsbruddene i Eidsborg.

På 1500-tallet ble imidlertid den gamle handelsby også et industristed, da man satte opp de første vanndrevne oppgangssagene på Eidet, ved hjelp av vannrenner som man hadde brutt gjennom Eidet ved hjelp av fyrsetting.

Fra denne tiden og fram til våre dager har det alltid vært industri på Eidet, en livsnerve for byen.

Fra 1500-tallet har vi også hatt bergverksdrift i det som i dag er Skien kommune, både i Gjerpen og i Solum. Annen industri har også blitt etablert, og Telemarkskanalen har hatt stor betydning for distriktet. Les mer.

Arbeiderkultur

I forbindelse med industrialiseringen vokste det fram en arbeiderkultur. Bydelene Bratsbergkleiva og Bakken er gamle arbeiderstrøk, det samme er områdene rundt gruvene på Fossum og Bolvik. Senere får vi arbeidermiljøer på Borgestad og på Skotfoss. Les mer.

Herregårdskultur

Skien kommune har også sin herregårdskultur. Admiral Cort Adeler eide Klosterøya fra 1667, og Adler-slekten hadde eiendommen i fem generasjoner, før Cappelen-slekten overtok i 1823. Under disse to mektige slektene ble det som fremdeles gikk under navnet "Klosteret" gjort om til et herresete.

De gamle bergverkssentrene på Fossum og Bolvik ble også til staselige herregårder, Fossum er i dag et slottslignende herskapshus, og på Bolvik var det slottsarkitekt Linstow som laget tegningene. Herskapelig var og er det også på Borgestad, fra generalmajor Arnold og fru Annes tid til Cappelen og Gunnar Knudsens ætlinger. Les mer.

Litt om kjente steder i og omkring byen

1. Tilstand 2. Konsekvenser 3. Drivkrefter 4. Påvirkning 5. Tiltak

Hva betyr endringer i miljøet for kulturminnene?

1. Tilstand 2. Konsekvenser 3. Drivkrefter 4. Påvirkning 5. Tiltak

Hvem er med på å bestemme utviklingen?

Det er mange involverte aktører i den kommunale arealplanleggingen, som har bestemte oppgaver i forhold til kulturminner og kulturmiljøer. Disse er kommunen, regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunen og sametinget), riksantikvaren, fylkesmannen, miljøverndepartementet og Norsk Institutt for kulturminneforvaltning.

Andre aktører kan også være med i planleggingen, uten at de har en formell rolle i prosessen. Det kan være lokale lag, foreninger og museer.

1. Tilstand 2. Konsekvenser 3. Drivkrefter 4. Påvirkning 5. Tiltak

Samfunnsutviklingen påvirker kulturminnene

Nye tider med andre kommunikasjonsårer, handel (service), industri, tettsteder med boligfelt, økt velstand og teknologi gjør at en må innføre tiltak for å ta vare på det som fortsatt kan og bør bevares.

1. Tilstand 2. Konsekvenser 3. Drivkrefter 4. Påvirkning 5. Tiltak

Hva kan gjøres for å bevare kulturminner og -miljøer?

Det er forskjellige tiltak som kan brukes for å bevare, verne

og skape interesse rundt kulturminner og kulturmiljøer.

Informasjon, kunnskap, holdning

Det å skape interesse og gi informasjon om kulturminner og

kulturmiljøer blant lokalbefolkningen er med på å skape

forståelse for dette temaet. Det er blant annet mangel på

kunnskap som medfører til at mange kulturminner og

kulturmiljøer går tapt.

Database og register

Registreringen av faste kulturminner i Norge har foregått

siden begynnelsen av 1970-årene. Målet er å dokumentere

nyere tids kulturminner gjennom innsamling av bygnings-
tekniske og kulturhistoriske data. I Skien foregikk
registreringsarbeidet fra 19 xx til 19 xx. Kriterium
ble satt til bygninger bygget før 1900.

SEFRAK-registreringene i Skien kommune omfatter

enkeltbygninger, og disse er evaluert og plassert i en

verneklasse:

A: Fredningsverdige,

B: Verneverdige og

C: Ingen spesiell vernestatus.

Rapporten blir i det daglige benyttet av kulturetaten og
teknisk etat som et faglig oppslagsverk og historisk
kildemateriale i behandlingen av bygge- og rivesaker,
arealplanarbeid og lignende på linje med annet faglig
oppslagsverk. Det er .. år siden prosjektrapporten forelå,
og det er skjedd mye innen kulturminnefeltet siden da.

Det er blant annet langt mer fokus på kulturmiljøer og
kulturlandskap enn hva som er gjort i den aktuelle
rapporten. Det er derfor behov for en generell oppdatering
siden rapporten nå er så gammel.

Fornminneregisteret inneholder informasjon om automatisk
fredete kulturminner og enkelte kulturminner fra nyere tid
eller av uviss alder. Hovedmengden av registreringene er
foretatt i forbindelse med økonomisk kartverk som begynte i 1964.

Planlegging

Det er mange involverte aktører i den kommunale arealplanleggingen som har bestemte oppgaver i forhold til kulturminner og kulturmiljøer. Det er kommunen, regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunen

og sametinget), riksantikvaren, fylkesmannen, miljøverndepartementet og Norsk institutt for kulturminneforvaltning. Andre aktører kan også være med i planleggingen uten at de har en formell rolle i prosessen. Det kan være lokale lag og foreninger og museer.

Gravhaug
Foto: Eigil Movik

Utskriftsvennlig versjon