Norge er et av de landene i verden som er best stilt når det gjelder tilgangen på energi. Det totale energiforbruket per innbygger er høyere enn gjennomsnittet for andre industriland, og forbruket av elektrisk kraft er høyest i hele verden. Vannkraften dekker 50% av det samlede energiforbruket vårt. Ikke noe annet industriland, bortsett fra Island, dekker en så stor del av energiforbruket sitt med fornybare energikilder.

Gjennom hele 1900- tallet har vi hatt rikelig tilgang på billig vannkraft. Kraftutbyggingen tok til rundt den første verdenskrig og var nøye knyttet til industrialiseringen av landet vårt. Vannkraften ble Norges "hvite kull". Kraften har gitt oss et veldig fortrinn og er kanskje den enkeltfaktoren som har hatt mest og si for utviklingen av det moderne norske industrisamfunnet.

Norge har bygd ut en elektrisitetsproduksjon på omtrent 110TWh. Når vi ser på hva som er teknisk gjennomførbart og økonomisk lønnsomt i dag, har vi en samlet utnyttbar vannkraft på 176TWh. De naturgitte forutsetningene for vannkraft er de store høydeforskjellene, mye nedbør langs hele vestlige Norskekysten, og mange innsjøer som kan reguleres ved å heve og senke den naturlige vannstanden.

Ettersom det ennå ikke er mulig å lagre strøm, må man samle opp vann til de kalde årstidene da strømbehovet er størst.

De største kraftverkene er de som har store vannmagasiner i fjellet med mange 100 meters fall ned til selve kraftverket. Landets største kraftanlegg, Ulla-Førre i Rogaland, kan stå som et eksempel på hvordan moderne anlegg fungerer med hensyn til magasinering av vann. Anlegget har et stort hovedmagasin, Blåsjø, i vel 1000 meters høyde. Den er en kunstig sjø som oversvømmer et tidligere viddeområde der det tidligere lå 5 fjellvann. Dette er Norges største magasin, men det er lite i forhold til f.eks. Aswandammen i Egypt.