SUR NEDBØR.

Allerede på slutten av 1800-tallet kunne man på Sørlandet merke virkningene av sur nedbør. Det var svikt i laksefisket og fiskedød i enkelte vann.

Arendal og resten av Sørlandet er særlig hardt rammet av sur nedbør av to hovedgrunner:

• Nedbøren kommer ofte med vindene som har passert industriområdene i England og Mellom-Europa. Faktisk skyldes over 90% av den sure nedbøren i Norge utslipp fra andre land.
• Berggrunnen er kalkfattig og hard, og jordsmonnet tynt. Jorda har derfor liten evne til å nøytralisere den sure nedbøren.

Virkningene av sur nedbør.

Vi vet at siden 1800-tallet har mengden av sur nedbør økt sterkt og dermed utryddet over 90% av laksestammene på Sørlandet, og gjort 3 av 4 innlandsvann fisketomme. Surt vann fører blant annet til at innholdet av giftig aluminium øker. Forsøk har vist at aluminiumet binder seg til gjellene på fisk og reduserer evnen til okysgenopptak. Dermed kveles fisken lettere.

Heldigvis har utslippene blitt redusert de siste årene og dette har ført til at surheten i nedbøren er blitt mindre. Europas svovelutslipp har blitt nesten halvert og i Norge gått tilbake over 70 prosent, mens nitrogenutslippene holder seg konstante. På grunn av økende mengder nedbør de siste årene, har ikke svovelavsetningen i naturen avtatt like mye som reduseringen av utslipp skulle tilsi. Men totalt sett går utviklingen i en positiv retning.

Kalking reduserer virkningene av forsuringen.

Den eneste måten å begrense forsuringen i ferskvann er å kalke vannet. De sure komponentene nøytraliseres da ved hjelp av kalk.

Kalkingen av Tovdalsvassdraget og Nisser (Arendalsvassdraget) er verdens to største kalkingsprosjekter. Resultatene viser seg å være gledelig bra. Laksebestanden har økt flere steder, bl.a. i Nidelva.

Rorevannet har gjennomgått en betydelig vannkvalitetsforbedring etter at det ble satt igang kalking av de to tilløpselvene. pH-verdien har økt og innholdet av giftig aluminium har sunket.
(Kilde: Miljøstatus for Aust-Agder.)

I Agderfylkene er det blitt opprettet organisasjoner som jobber mot sur nedbør.

AVRENNING (= TILFØRSEL AV NÆRINGSSTOFFER TIL VANNET).

I Arendalsområdet er det ikke mye forurensning av denne typen. Enkelte steder kan det likevel være noe avrenning, og det fører til eutrofiering av innsjøer og vassdrag. Definisjonen på eutrofiering er økt tilførsel av næringssalter til en vannrespient, samt virkningen av denne økte tilførselen. De viktigste næringssaltene som kommer ved avrenning er nitrat og fosfat.

Man skulle tro at dette var bra, for da vokser det mer planter og alger som lager oksygen til vannet. Slik er det ikke, for når plantene dør og blir liggende på bunnen kommer bakteriene og bryter ned de døde plantene. Bakteriene bruker opp alt oksygenet i bunnvannet slik at fisk og andre dyr i vannet ikke får puste og dør.

Kilder til avrenning:

• Det meste av avrenninga stammer fra utmarksområder pga. naturlige jordprosesser.
• Jordbruket. Det kan være punktkilder hvor avrenningen stammer fra siloanlegg, gjødsellager og melkerom, eller arealavrenning som skyldes gjødselsprdning på jordene. Arealavrenning er en vesentlig større kilde til nitrogentransport enn punktkildene. Blant annet Molands- og Langangsvassdraget - som ligger i jordbruksområder - er påvirket av jordbruksavrenning.
• Søppelplassen i Heftingsdalen. Avrenningen herfra går til kommunalt avløpsnett. Siden søppelplassen ble etablert i 1985 har Songevassdraget blitt overvåket av NIVA. Bare under en flomepisode i 1986 rant det sigevann over demningen og ut i Mjåvatn.
• Bebyggelse. Som regel skyldes dette lekkasje i kloakkledningene.

I Rorevannet er nitratinnholdet i dag dobbelt så høyt som tidlig på 1960-tallet, men det utgjør ingen fare.  

Tiltak som er foreslått for å redusere avrenningen til Molandsvannet:

• Redusere høstpløyingen
• Etablering av kantsoner langs innsjøen og bekker
• Gjødselplanlegging
• Minimalisere gjødseltap
• Bedring av standard på gjødselkjellere og siloannlegg
• Bedring av utslippsløsninger, spesielt for husstander som ligger nær vassdraget

INDUSTRI- OG OLJEUTSLIPP FINNES, MEN I LITEN MÅLESTOKK.

I Arendal er det ikke mye industriutslipp. Et sted har det i mange år vært utslipp, nemlig ved Smelteverket på Eydehavn. Utslippet var imidlertid til sjøen, slik at ferskvann ikke er påvirket, men stoffer i utslippet er blitt akkumulert i bunnsedimentene i Tromsøysundet.

Bunnsedimentene i Molandsvatn og i Longumvatn er undersøkt for innhold av oljeprodukter. Det er funnet moderat innhold av PAH (tjærestoffer), men meget høye konsentrasjoner av disykliske aromatiske hydrokarboner som er en indikator på forurensing av oljekomponenter.

KAPASITETSPROBLEMER FØRER TIL RESTRIKSJONER:

På grunn av hagevanning øker forbruket av vann kraftig på sommerstid og vannledningsnettet ikke har kapasitet nok. Derfor innfører kommunen så godt som hver sommer vannrestriksjoner, slik at bare en viss andel av vannabonnentene kan vanne i begrensede perioder hver dag.

TEKNISKE SVIKT KREVER ØKT FORSYNINGSSIKKERHET.

Det gamle anlegget, inklusiv eksisterende rentvannspumper, er beholdt, og vil stå i beredskap som reserveanlegg. Dette prøvekjøres innimellom. I tillegg er det nå installert nødstrømsaggregat som sikrer driften ved strømstans. De nye rentvannspumpene er, i motsetning til de gamle, plassert over høyeste vannstand i Rore. Faren for driftsstans pga. dykking av pumpene er dermed vesentlig redusert. Alt dette gir en betydelig bedring av forsyningssikkerheten i ved vannverket.