Klikk og du kommer til
ønsket overskrift:
FORSKJELLIGE RENSEMETODER.
Avløpsvann fra industrien, fra hus gjennom det kommunale
ledningsnettet og avrenning fra landbruket gir dårlig vannkvalitet og
også i noen tilfeller oppblomstring av giftproduserende alger. Et av de
viktigste tiltakene i Norge for å redusere utslipp til vann er byggning
av renseanlegg. Rensing kan foregå mekanisk, kjemisk, biologisk, eller i
kombinasjoner av disse metodene. Fjerning av nitrogensalter krever egne
metoder:
Mekanisk rensing.
Ved mekanisk rensing blir avløpsvannet ført
gjennom grove rister, sedimentasjonsbassenger og fine siler. Mekanisk
rensing fjerner først og fremst partikkelmateriale fra avløpsvannet, men
til en viss grad kan også oppløste salter følge med i slammet som siles
ut. Mekanisk rensing blir ofte brukt som behandling før andre
prosesser.
Kjemisk rensing.
Avløpsvannet blir renset ved at det
tilsettes kjemikalier som ofte inneholder aluminiumioner eller
jernioner. Sammen med fosfater danner disse stoffene tungtløselige
salter som kan skilles ut etter flokkulering og sedimentering. Også en
stor del av det organiske materialet i avløpsvannet vil følge med under
sedimenteringen.
Et kjemisk renseanlegg kan i liten grad fjerne oppløste nitrater i
avløpsvannet. Dette skyldes at de aller fleste nitrogenforbindelser er
lettløselige i vann. Dermed kan de ikke felles ut ved tilsetning av
kjemikalier.
Biologisk rensing.
Ved biologisk rensing blir avløpsvannet
renset i store bassenger ved hjelp av ulike mikroorganismer (bakterier,
encellete dyr og små flercellete dyr). Disse mikroorganismene bruker
stoffene i avløpsvannet til sin egen næring og vekst. Når
mikroorganismene dør på slutten av renseprosessen dannes det slam som
kan fjernes mekanisk.
Mikroorganismene krever mye luft (oksygen) i begynnelsen av prosessen
og pH-verdiene må ligge i området 6-9. I tillegg bør temperaturen være
høyere enn 5 oC, ellers går nedbrytingen svært langsomt.
Renseprosessen i et biologisk renseanlegg kan forstyrres hvis
avløpsvannet omfatter industriutslipp som inneholder stoffer som dreper
mikroorganismene.
Fjerning av oppløste
nitrogenforbindelser.
Mekanisk, kjemisk og vanlig biologisk
rensing reduserer ikke nitrogenkonsentrasjonen i avløpsvannet med mer
enn 25 %. Det er derfor utviklet en egen biologisk rensemetode som kan
fjerne opp til 70 % av nitrogenforbindelsene. I avløpsvannet er
nitrogenet organisk bundet, eller det finnes som oppløste ammoniumioner
og nitrationer. Ved å regulere oksygeninnholdet og å tilføre ulike
bakteriekulturer til avløpsvannet, kan nitrogenholdige stoffer omdannes
via nitrater til nitrogengass. Denne gassen er ufarlig og kan slippes ut
til luft.
SLAMBEHANDLING.
Strenge krav til rensing av avløpsvann vil føre
til økte mengder med slam fra renseanleggene. Tidligere ble mye slam
tømt ut på søppelfyllinger. Dette er ikke lenger lov. For tiden drives
det mye forskning på hvordan en kan behandle slammet for å bruke det på
en nyttig måte. Et eksempel er som gjødsel i landbruket og som
dekkmateriale i veiskråninger. I mange regioner er det problemer med å
finne tilstrekkelige spredningsarealer.
